Endelig kan alle få heldekkende wifi. Mesh-nettverk er den nye generasjonens wifi, som sørger for at ett og samme trådløse nettverk gir dekning overalt. Et mesh-nettverk er enkelt å installere siden det vanligvis konfigureres i en app og ikke krever at du trekker kabler. I dette kapittelet skal vi se nærmere på forskjellen på ulike mesh-produkter og hvordan de skiller seg fra alternative løsninger.
Å installere profesjonelle wifi-nettverk minner om det vi gjør når vi vil spre musikk i huset vårt. Vi prøver aldri å få musikk i alle rom med bare én superkraftig høyttaler. Wifi-installatører prøver heller ikke å gi dekning overalt med bare én superkraftig ruter. I profesjonell sammenheng brukes i stedet flere aksesspunkter som – på samme måte som høyttalerne våre – fordeles på rommene. Selv om aksesspunkter også kan brukes hjemme, har de aldri helt slått gjennom der. Mye skyldes nok at aksesspunkter må kobles til med kabel og ofte krever forkunnskaper innen nettverksteknologi for å kunne bli installert.
Trådløse mesh-nettverk ble populære i forbrukerverdenen i begynnelsen av 2017. Slike nettverk fungerer til en viss grad som aksesspunktnettverk, men de krever ikke at du trekker kabler. Nettverkssignalet spres i stedet trådløst av flere såkalte mesh-noder som jobber sammen i et mesh-system. Det finnes tre typer mesh-noder:
De fleste mesh-systemer bygges opp ved hjelp av en mesh-ruter og en eller flere mesh-repeatere. Mesh-ruteren erstatter den eksisterende ruteren, og mesh-repeaterne plasseres på egnede steder i huset. Sammen skaper mesh-ruteren og mesh-repeaterne et felles trådløst nettverk (én SSID) som husets datamaskiner, nettbrett og mobiler kan kobles til. Det gjør at brukere som går rundt i huset, ikke trenger å bytte mellom ulike trådløse nettverk.
En enkeltstående mesh-ruter gir ikke bedre dekning enn en vanlig ruter, men ved å komplettere den med en mesh-repeater økes dekningen med opptil to tredjedeler. Det blir ikke dobbelt så god dekning i og med at ruterens og repeaterens dekning må være delvis overlappende. En mesh-ruter kan sende signalet videre til flere mesh-repeatere, som igjen kan sende det videre til enda flere mesh-repeatere. Trafikken mellom mesh-ruteren og klientene (f.eks. datamaskiner og mobiler) kan altså gå gjennom en eller flere mesh-repeatere før den når målet. På den måten kan mesh-nettverk dekke alt fra leiligheter til store hus.
Det er viktig at alle mesh-repeatere plasseres i optimal avstand fra hverandre. De skal ikke være for nær hverandre (da gjør de ingen nytte), og de skal ikke være for langt fra hverandre (da sender de for dårlig signal videre). De fleste mesh-systemer har tilhørende apper som hjelper administratoren med å plassere mesh-repeaterne i optimal avstand med hensyn til vegger og andre forstyrrelser.
I motsetning til vanlige (frittstående) repeatere og aksesspunkter kan mesh-noder kommunisere med hverandre. På den måten kan de analysere tilkoblingene og komme frem til den beste kommunikasjonsveien. Nodene prioriterer automatisk veier som gir klientene høyere signalstyrke, høyere koblingshastighet, mindre forsinkelse og færre pakketap.
Den interne kommunikasjonen i et mesh-system gjør det dessuten enkelt for administratoren å vedlikeholde nettverket sitt. Siden alle deler snakker med hverandre, holder det å endre innstillingene på ett sted for at de skal bli endret overalt. Det er praktisk for f.eks. å gi gjester tilgang til nettverket eller bytte passord for det trådløse nettverket. Når det kommer programvareoppdateringer, er det dessuten nok med ett klikk i appen for å oppdatere samtlige mesh-noder.
Det er flere egenskaper som skiller mesh-noder fra ulike produsenter. Den mest åpenbare forskjellen ligger i nodenes teoretiske wifi-hastigheter. På samme måte som at rutere følger eksempelvis AC1200- eller AC1750-standarden, gjør også mesh-noder det. AC1750 betyr at en mesh-node kan overføre data i opptil 1750 Mb/s, fordelt som 450 Mb/s på 2,4 GHz-båndet og 1300 Mb/s på 5 GHz-båndet.
En vanlig AC1750-mesh-node bruker samme radiodel til kommunikasjon med klienter og kommunikasjon med andre mesh-noder. Det gjør ikke de absolutt raskeste mesh-nodene. De har i stedet en ekstra radiodel og bruker et separat 5 GHz-bånd til kommunikasjon med andre mesh-noder. Det båndet kalles vanligvis backhaul-båndet. Ved at nodene bruker det dedikerte backhaul-båndet til kommunikasjon seg imellom, kan mesh-systemet opprettholde full hastighet til klientene på tross av at trafikken går gjennom flere repeatere. Uten et dedikert backhaul-bånd halveres topphastigheten for hver mesh-repeater som trafikken går gjennom. Topphastigheten synker i og med at de samme radiodelene må brukes til både å motta og sende videre trafikk.
Obs! En vanlig misforståelse er at halvering av topphastighet innebærer halvering av faktisk hastighet. Slik er det ikke. Anta at en mesh-repeater har støtte for 1750 Mb/s i teorien og 300 Mb/s i virkeligheten (en rimelig antakelse). Hvis trafikken går gjennom repeateren, halveres repeaterens topphastighet til 875 Mb/s i teorien eller 150 Mb/s i virkeligheten. Så lenge trafikken til de repeatertilkoblede klientene ligger under 150 Mb/s, påvirkes ikke deres faktiske hastigheter. Det er først når hastigheten til klientene overstiger 150 Mb/s, at den faktiske hastigheten deres begrenses¹
¹Antakelsen tar ikke hensyn til trafikkfordeling mellom 2,4 GHz- og 5 GHz-båndet.
Enkelte mesh-noder har også støtte for kablet backhaul. Det innebærer at mesh-nodene kan kobles til med kabel, slik at de blir mesh-aksesspunkter. Det er alltid en fordel å koble til så mange mesh-noder som mulig med kabel (hvis systemet har støtte for det). Da økes ikke bare dekningen, men også kapasiteten i det trådløse nettverket. Hvis alle mesh-noder kommuniserer trådløst med mesh-ruteren, må de når alt kommer til alt dele på ruterens trådløse kapasitet (f.eks. opp til 1750 Mb/s). For hver mesh-node som tilkobles med kabel, avlastes ruterens radiodeler.
Anta at det i et mesh-nettverk er en kablet mesh-ruter og to kablede mesh-aksesspunkter (og evt. noen trådløse mesh-repeatere). Alle involverte mesh-noder støtter trådløse hastigheter på opptil 1750 Mb/s. I så fall kan wifi-trafikken fra klientene deles opp på en slik måte at en tredjedel går til mesh-ruteren, en tredjedel til det ene mesh-aksesspunktet og en tredjedel til det andre mesh-aksesspunktet. Det innebærer at mesh-nettverkets totale trådløse kapasitet er på opptil 5250 Mb/s (i stedet for bare 1750 Mb/s). Jo flere klienter som er tilkoblet det trådløse nettverket (og jo mer de belaster det trådløse nettverket), desto større nytte gjør kablet tilkobling av mesh-noder.
Mesh-noder med støtte for kablet backhaul kan enten kobles til i serie etter hverandre eller via husets eventuelle patchpanel (akkurat som vanlige aksesspunkter). Hvis det ikke er nok uttak på mesh-ruteren, kan en switch brukes.
I løpet av 2017 lanseres også mesh-noder med homeplug-backhaul. Det innebærer at mesh-systemets trådløse nettverk kan avlastes ved at kommunikasjonen mellom nodene sendes via strømnettet (les mer om Homeplug i Hvordan virker det?).
Mesh-systemer er fremdeles et nytt fenomen innen forbrukernettverk. Bransjen har ennå ikke blitt enig om en felles standard for hvordan ulike mesh-noder skal kommunisere med hverandre. Det er derfor ikke mulig å bygge ut et mesh-system med noder fra et annet system.
Enkelte mesh-noder markedsføres som kompatible tredjepartssystemer, men da fungerer de som vanlige (frittstående) repeatere eller aksesspunkter.
Samtidig som mesh-teknologien slo gjennom, økte etterspørselen etter såkalte hub & spoke-systemer. Det er wifi-løsninger som minner om mesh-systemer, men har en vesentlig forskjell.
De fleste hub & spoke-systemene leveres i pakker med en ruter og en tilhørende repeater. I motsetning til en vanlig repeater styres innstillingene i hub & spoke-systemets repeater av systemets ruter. Det gjør at administratoren slipper å gjøre samme innstillinger flere ganger. Mange hub & spoke-systemer har også et dedikert backhaul-bånd for kommunikasjonen mellom ruteren og repeateren, slik at trafikken mellom disse ikke senker den trådløse topphastigheten for klientene.
Forskjellen mellom et mesh-system og et hub & spoke-system blir enda tydeligere hvis enda en repeater legges til. I et hub & spoke-system kommuniserer aldri repeaterne med hverandre, men alltid via ruteren.
Hub & spoke-systemer er velegnet til å gi dekning i mellomstore bygninger. De er mer praktiske enn frittstående repeaterløsninger, og de gir høyere trådløse topphastigheter hvis de dessuten har dedikerte backhaul-bånd. De kan imidlertid aldri gi dekning på like lang avstand som mesh-systemer. Hvis det kreves flere enn tre signalkilder for å gi fullgod dekning, bør derfor et mesh-system brukes i stedet.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer