TV-bilde
Innledning
I dag finnes det flere forskjellige typer TV-er. De har forskjellig størrelse, oppløsning og teknologi som brukes for å vise et bilde. De har forskjellige typer tilkoblinger, opphengsmuligheter og tykkelser. Variasjonene er nesten uendelige.
I dette kapittelet fokuserer vi på TV-bildet og hvordan det kan variere fra TV til TV.
Størrelse
En TVs størrelse er oppgitt i tommer som måles diagonalt på skjermen. En tomme tilsvarer 2,54 centimeter. En 60-tommers TV har altså et skjermareal som måler diagonalt 1,52 meter. Dette tilsvarer en bredde på 1,33 meter.
Det er vanligvis enklere å forestille seg hvor stor bredden på TV-skjermen er. Nedenfor ser du en konverteringstabell. Tallene i tabellen forutsetter at TV-skjermen har den vanlige 16:9-proporsjonen som brukes av stort sett alle flatskjerm-TV-er (les mer i Bildeproporsjoner). Husk at rammen rundt skjermen ikke er inkludert.
| Diagonal | Bredde | Høyde |
|---|---|---|
| 32 tommer (0,81 m) | 0,71 m | 0,40 m |
| 37 tommer (0,94 m) | 0,82 m | 0,46 m |
| 40 tommer (1,02 m) | 0,89 m | 0,50 m |
| 42 tommer (1,07 m) | 0,93 m | 0,52 m |
| 46 tommer (1,17 m) | 1,02 m | 0,57 m |
| 47 tommer (1,19 m) | 1,04 m | 0,59 m |
| 50 tommer (1,27 m) | 1,11 m | 0,62 m |
| 55 tommer (1,40 m) | 1,22 m | 0,68 m |
| 60 tommer (1,52 m) | 1,33 m | 0,75 m |
| 64 tommer (1,63 m) | 1,42 m | 0,80 m |
| 65 tommer (1,65 m) | 1,44 m | 0,81 m |
| 70 tommer (1,78 m) | 1,55 m | 0,87 m |
| 75 tommer (1,91 m) | 1,66 m | 0,93 m |
| 80 tommer (2,03 m) | 1,77 m | 1,00 m |
| 84 tommer (2,13 m) | 1,86 m | 1,05 m |
| 85 tommer (2,16 m) | 1,88 m | 1,06 m |
Plasma, LCD, LED og OLED
Da flatskjerm-TV-en tok av, var det to konkurrerende skjermteknologier: LCD og plasma. Til å begynne med var LCD-skjermer (Liquid Crystal Display) mest vanlig i mindre størrelser og plasmaskjermer i større størrelser. Det er fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å lage små plasmaskjermer og fordi LCD-teknologien ble svært dyr for de store TV-ene. I løpet av de siste årene har TV-landskapet endret seg om og om igjen, og i dag produseres det ingen nye plasma-TV-er.
LCD-TVer skaper bildet ved å la bakgrunnsbelysningen lyse gjennom filtre som slipper forskjellige farger gjennom. Bakgrunnsbelysningen kan bestå av enten lysstoffrør (CCFL, Cold Cathode Fluorescent Lamp) eller LED-lys (LED, Light Emitting Diode). I markedsføringsmateriell brukes ofte "LCD-TV" som navn på lysrørsbelyste LCD-TV-er og "LED-TV" for LED-belyste LCD-TV-er. Dette til tross for at en LED-TV egentlig ikke er en egen type TV, men bare en vanlig LCD-TV med en annen type bakgrunnsbelysning. I dag er alle nyproduserte LCD-TV-er LED-baserte fordi de kan gjøres både tynnere og mer energieffektive enn lysrørsbelyste.
I en periode var LCD-teknologien den eneste teknologien som var tilgjengelig for forbrukere. De siste årene har imidlertid en annen skjermteknologi begynt å få gjennomslag. OLED-TV-er ble lansert for vanlige forbrukere i 2013, men slo først an i 2016 da prisen på OLED-TV-er falt til overkommelige nivåer. I motsetning til LCD-skjermer trenger ikke OLED-skjermer bakgrunnsbelysning fordi hver piksel er sin egen lyskilde (les mer om piksler i Piksler).
Like gammel som selve flatskjerm-TV-en er debatten om hvilken skjermteknologi som er best. Ettersom plasma ikke lenger produseres tar vi her for oss LCD- og OLED-TV-er. Begge teknologiene har sine fordeler og ulemper. I tillegg er det variasjoner innenfor de ulike teknologiene. Derfor er det mer interessant å snakke om hvilken TV-modell som er best i stedet for å sammenligne teknologiene med hverandre. En god LCD-TV kan være bedre enn en dårlig OLED-TV på områder der OLED normalt er sterkere. Det omvendte gjelder selvsagt også. Av den grunn vil sammenligninger mellom teknologier i dette kapittelet i stor grad basere seg på generaliseringer.
Svarthet
En av TV-ens viktigste egenskaper er svarthet. For at bildet skal være en virkelig fryd for øyet må TV-en kunne vise en stjerneklar nattehimmel uten at den blir grå. Det er lettere sagt enn gjort. En LCD-TV (inkludert LED-belyste) kan ikke på noen måte «lyse svart», men må i stedet forsøke å oppnå svarthet ved å blokkere mest mulig av bakgrunnsbelysningen. En OLED-TV har ikke dette problemet fordi den ikke har bakgrunnsbelysning, men lar i stedet hver piksel lyse på egen hånd (les mer om piksler i Piksler). Sammenlign det hele med å mørklegge et rom. I rollen som LCD-TV må du prøve å dekke alle lysene slik at de ikke sender ut noen form for lys. I rollen som OLED-TV-en har du tilgang til en dimmer og reduserer heller lysstyrken til et minimum.
Plasmateknologiens store styrke var nettopp svartheten, og plasma-TV-er gir generelt bedre svarthet enn LCD-TV-er (selv om det finnes unntak). Plasmateknologi har imidlertid ingen fordel når det kommer til svarhet sammenlignet med OLED, og av den grunn kan OLED ses på som en etterfølger til plasma, for de som ønsker å prioritere god svarthet.
Kontrast
TV-ens kontrast er en funksjon som ofte er sterkt markedsført. Kontrast angis som et forhold (f.eks. 1 000 000:1) og beskriver forholdet mellom det lyseste og det mørkeste bildet som TV-en kan vise. Jo større forholdet er, desto bedre er bildet (i teorien).
Problemet med kontrastindikasjonen er at den ikke sier noe særlig! Det er ingen standardisert måte å måle kontrasten på, det gjør at TV-produsentene kan måle kontrasten akkurat som det passer dem. Fordi dagens TV-er også tilpasser lysstyrken etter bildet de viser, angir TV-produsentene noe som kalles dynamisk kontrast. Den dynamiske kontrasten beskriver forholdet mellom det lyseste bildet som TV-en kan vise ved høyest lysstyrke og det mørkeste bildet ved lavest lysstyrke.
Dessverre er det ikke mulig å trekke noen konklusjoner om bildekvaliteten ut ifra kontrastangivelsen. Vi anbefaler derfor TV-kjøpere å studere bildet i virkeligheten.
Lysstyrke
En annen funksjon det ofte snakkes om er TV-ens lysstyrke. Lysstyrken måles i nits eller cd/m² (candela per kvadratmeter) og viser hvor sterkt pikslene kan lyse ved maksimal lysstyrke. I opplyste rom hvor det er mye dagslys, må TV-en kunne lyse så sterkt at bildet blir klart. Jo sterkere TV-en kan lyse, jo større er forskjellen mellom lyst og svart, det fører til at svartheten oppleves bedre.
LCD-teknologi har en fordel fremfor OLED når det kommer til lysstyrke. Det er riktig at OLED-skjermer kan gjøres ekstremt lyssterke, men da blir strømforbruket høyt. De mest lyssterke LCD-TV-ene er omtrent dobbelt så lyssterke som den mest lyssterke OLED-TV-en.
Lysstyrken sier imidlertid ikke alt om hvordan TV-bildet oppleves. Så lenge TV-en er lyssterk nok for rommet, er kontrast og fargegjengivelse viktigere. Når det kommer til projektorer, er lysstyrken imidlertid ekstremt viktig. Det er fordi lysstyrken på projektoren avgjør hvor stort bilde projektoren kan projisere uten at det blir for lyssvakt til å ses.
TV-er kan ha matt eller høyglanset skjerm. Høyglansskjermer stiller høyere krav til mørklegging av rommet for å fungere godt. Hvis ikke rommet er mørkt nok får du forstyrrende refleksjoner. En matt skjerm kan derfor være å foretrekke dersom den skal brukes i dagslys eller om det er et vindu rett overfor.
Fargegjengivelse
Hvor bra et TV-bilde oppleves vil være avhengig av flere faktorer. For det første må fargene stilles inn fordi de fleste TV-apparatene ikke er optimalt innstilt ved levering. Det skyldes ikke latskap fra TV-produsentenes side, men TV-ens bildeinnstillinger bør tilpasses rommet den er plassert i.
På en feilinnstilt TV kan detaljer i ekstremt mørke eller lyse bilder lett forsvinne inn i omgivelsene. Ved å kalibrere TV-en kan du unngå dette. Kalibrering bidrar også til at fargene blir mer naturlige. For den dedikerte hjemmekinoentusiasten finnes det spesiell maskinvare for skjermkalibrering som måler skjermens bildeegenskaper, men for de fleste vil det være nom med en kalibreringsfilm. Det er en Blu-ray-plate som ved å vise forskjellige bilder hjelper brukeren med å optimalisere innstillingene. Joe Kane Productions kalibreringsfilm DVE HD Basics er en populær og ofte brukt kalibreringsfilm. Merk at kalibrering i butikk sjelden fører til forbedring fordi TV-en må kalibreres i forhold til miljøet den er plassert i.
For det andre har forskjellige TV-er forskjellige gode visningsvinkler. Rett foran TV-en er bildet alltid best. Det blir dårligere og dårligere jo lenger unna sentrum seeren sitter, men hvor mye verre det blir vil varierer fra modell til modell. Hvis TV-en skal brukes i et rom med en sitteplass som ikke er helt optimal er dette vel verdt å ha i bakhodet når du velger TV. LCD-TV-er har historisk sett hatt problemer med synsvinkler, men nye teknologier gjør det mulig å få gode synsvinkler, også for LCD-TV-er. OLED-TV har vanligvis svært gode synsvinkler. Det finnes modellspesifikke unntak, fordi TV-enes mulige antirefleksjonsbehandlinger også påvirker visningsvinkelen.
For det tredje kan forskjellige TV-er vise forskjellige farger. HDR er en teknologi som gjør at skjermer skal kunne vise flere farger enn det som var mulig før (les mer om HDR). Skjermteknologier har heller ikke like gode evner til å vise fargene nøyaktig. OLED har generelt et bredt fargespekter og viser farger nøyaktig. Det er vanskeligere for LCD-TV-er å vise nøyaktige farger, men det finnes unntak (les mer om Kvanteprikker).
Fare for innbrenninger
Faren for at et statisk bilde «brenner seg inn» på TV-skjermen har hjemmekinoeiere kjent til helt siden kasse-TV-ens tid. I dataverdenen begynte man å bruke skjermsparere for å forhindre at den viste teksten brant seg inn slik at den forble svakt synlig for alltid. De fleste TV-er har sjelden statiske bilder som pausebilder av samme grunn.
Til å begynne med var det først og fremst plasma-TV-en som ble rammet av innbrenninger. Heldigvis har utviklingen gått fremover, og ved vanlig TV-bruk er det sjelden fare for at dette skjer. Selv OLED- og LCD-TV-apparater (LED-belyst så vel som lysrørbelyste) kan faktisk være utsatt for innbrenning, men faren for skyggebilder er mye større.
Skyggebilder (eng. Ghosting*) minner veldig mye om innbrenninger, men den store forskjellen at de ikke er permanente. Det kan for eksempel være en logo som vises over lengre tid i bildet, og senere vises svakt når TV-seeren velger å se på noe annet. Skyggebilder forsvinner vanligvis av seg selv når TV-en har vist noe annet etter en stund. Det er derfor ingen grunn til panikk bare fordi et skyggebilde har dukket opp. Skyggebildet gir derimot en grunn til å se på noe annet, slik at skyggebildet ikke fester seg og blir til en innbrenning.
Skyggebilder kan oppstå på alle TV-er, uavhengig av hvilken type panel de bruker. Selv dataskjermer og mobilskjermer kan bli rammet.
* Ghosting er et uttrykk som også brukes til å beskrive andre feil som etterslep i bildet.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer