En hjemmekino kan kobles sammen på ulike måter. Metodene har endret seg med tiden, spesielt etter introduksjonen av HDMI. Før HDMI-grensesnittet slo gjennom, var den vanligste metoden å koble alle avspillingsenheter til mottakeren med en lydkabel og til T
Metoden for sammenkobling, som i denne håndboken henvises til som "den klassiske metoden", går ut på å koble sammen alle avspillingsenheter med både mottakeren og TV-apparatet. Hvis for eksempel en Blu-ray-spiller skal integreres i hjemmekinoen, kobles den til TV-apparatet med en bildekabel (f.eks. HDMI eller komponentvideo) og til mottakeren med en lydkabel (f.eks. digital koaksial eller Toslink).
Ulempen med denne tilkoblingsmetoden er at den er noe omstendelig å administrere. For å bytte bildekilde (f.eks. veksle mellom Blu-ray-spillere og digitale TV-bokser), må TV-seeren bytte inngang både på mottakeren og TV-apparatet. Dette krever også at det finnes rikelig med bildeinnganger på TV-apparatets respektive lydinnganger på mottakeren. Sist, men ikke minst gjør tilkoblingsmetoden det vanskelig å oppnå en ryddig kabelføring, ettersom svært mange kabler må trekkes til TV-apparatet.
Med HDMI-metoden kobles hjemmekinoen sammen i en kjede. Der fungerer mottakeren som et sentralt tilkoblingspunkt som alle avspillingsenheter kobles til. Mottakeren kobles i sin tur til TV-apparatet med en enkelt HDMI-kabel. For å veksle mellom avspillingsenheter er det nok å endre bilde- og lydinngangen på mottakeren.
akket være mottakerens vekslingsfunksjon blir det også lettere å oppnå en ryddig kabelføring. Uansett hvor mange avspillingsenheter som kobles til, holder det med én HDMI-kabel mellom mottakeren og TV-apparatet. Dette betyr at bare to kabler må gå til TV-apparatet (den nevnte HDMI-kabelen og TV-apparatets strømkabel).
Du finner mer informasjon om hvordan funksjonene HEC (HDMI Ethernet Channel) og ARC (Audio Return Channel) har forenklet tilkoblingen av HDMI-utstyr.
HDMI-seriens tilkoblingsmåte åpner veien for muligheter for bruk av HDMI-matriser. Slike metoder brukes for flere avspillingsenheter (f.eks. Blu-ray-spillere, digitale TV-bokser og spillkonsoller) som kobles til både TV-er og projektorer. Enklere mottakere har vanligvis flere HDMI-innganger, men bare én HDMI-utgang. Avanserte mottakere med innebygde HDMI-matriser har både flere innganger og flere utganger. En hjemmekinoeier kan dermed bytte mellom hvilken bildekilde vedkommende ønsker å motta signalet fra, samt hvilken TV eller projektor bildet skal vises på!
HDMI-matriser er også tilgjengelige som frittstående enheter som kan brukes hvis hjemmekinoen er tilkoblet etter den klassiske metoden.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer