Høyttalerlyd

Benevnelsen "satellitthøyttaler" er noen ganger forkortet til bare "satellitt". Dette sikter vanligvis til høyre og venstre front- og surroundhøyttaler. Frontsatellitthøyttalerne brukes vanligvis for avspilling av musikk og lydeffekter. Surroundsatellitthøyttalerne benyttes for å skape en romfølelse ved hjelp av avspilling av bakgrunnslyd.

Senterhøyttalerens funksjon i systemet er i hovedsak å spille av dialog. I et stereoanlegg er det de to fronthøyttalerne som gjør denne jobben, men i hjemmekinosammenheng er det ønskelig å ha en dedikert høyttaler for denne oppgaven.

Ulike typer høyttalere benyttes for å generere ulike lydfrekvenser. Basshøyttaleren (engelsk: woofer) er god til å spille av bassfrekvenser, og subbasshøyttaleren (engelsk: sub-woofer) er som navnet tilsier god til å spille av de svært lave bassfrekvensene. Hjemmekinoens basskasse er et eksempel på en slik høyttaler.

I motsetning til de andre høyttalerne i hjemmekinoen pleier subbasshøyttaleren å være aktiv. Den mottar vanligvis ikke den ferdige lyden fra forsterkeren, men mottar i stedet et lavnivåsignal (gjennom en 50 Ω-koaksialkabel) som den selv forsterker og spiller av. Ettersom den forsterker signalet, må den kobles til en stikkontakt for å få strøm.

Tallet 2 i "2.0" og "2.1" indikerer at det handler om et stereosignal. 2.1 betyr at det ikke bare finnes to høyttalere som håndterer stereosignalene, men at høyttalerne også ledsages av en basskasse. Denne typen høyttaleroppsett er vanlig for datamaskiner. I aktive sammenheng kan hele systemet kobles til med en standard 3,5 mm kontakt (hode­telefonkontakt), selv om en slik kontakt bare er laget for to kanaler. Det kreves ingen ekstra kabel for subbassen, ettersom signalet til subbassen filtreres ut når signalet ankommer høyttalersystemet.

5.1 er surroundlyd med fem høyttalere og én subbasshøyttaler. I motsetning til i 2.1-systemet er signalene vanligvis oppdelt, slik at det finnes lyd som er dedikert til hver høyttaler. En grunn til at det ikke kalles "sekskanals lydsystem", er at det bare finnes fem kanaler som er fullstendige. Subbasskanalen trenger ikke å oppta hele frekvensområdet, fordi den bare håndterer de aller laveste frekvensene. Dette betyr at man sparer båndbredde ved overføring av lyden (mindre data må overføres).

7.1-surround er som 5.1, men med to ekstra høyttalere (hvis mulig) som gjør lydbildet enda mer realistisk, akkurat som om lytteren befinner seg midt i handlingens sentrum.

Hvis 1-tallet erstattes av et 2-tall, betyr det at det finnes mer enn én subbasshøyttaler. Foreløpig er ikke dette så utbredt, ettersom basstonene ikke er like presise som de høye frekvensene. Lytteren oppfatter lett hvor en høyfrekvent tone kommer fra, men vil synes det er betydelig vanskeligere å fastslå hvor bassen spilles av fra.