Et aksesspunkt er den ytelsesmessig beste måten å utvide et eksisterende trådløst nettverk på. I dette kapittelet ser vi nærmere på aksesspunktets funksjon, forklarer hvorfor det er det beste alternativet, og viser hvordan aksesspunkter kan kobles til uten å trekke kabler. Vi konsentrerer oss utelukkende om tradisjonelle konsumentaksesspunkter. I Profesjonelle roaming-nettverk går vi videre med sentralt styrte aksesspunkter, som er den løsningen som vanligvis brukes til å gi wifi-dekning på kontorer, hoteller, arenaer og lignende.
Et aksesspunkt fungerer som en trådløs switch. På samme måte som du kan bruke en switch til å koble flere kablede datamaskiner til ruteren, kan du bruke et aksesspunkt til å koble flere trådløse datamaskiner til ruteren.
Et aksesspunkt gjør et trådbundet nettverk trådløst. Ved å bruke ett eller flere aksesspunkter spiller det ingen rolle om ruteren må plasseres ikke-optimalt med tanke på trådløs dekning. Aksesspunktene kan (i stedet for ruteren) plasseres der det trådløse nettverkssignalet behøves mest. Ruteren sender da signalet gjennom kabel frem til aksesspunktene, der det sendes ut trådløst.
Rutere og aksesspunkter kan se til forveksling like ut, men de har fundamentalt forskjellige funksjoner. Bruksområdet deres skal derfor ikke forveksles. Hvis en ruter hadde blitt koblet til i stedet for et aksesspunkt, hadde den laget enda et lokalt nettverk som ble separert fra det eksisterende nettverket av ruterens innebygde brannvegg. Det hadde forhindret kommunikasjon mellom klienter på hver sin side av ruteren, og kunne også ha forårsaket IP-adressekonflikter. Det er imidlertid vanlig at rutere kan settes i såkalt aksesspunktmodus (slik at de fungerer som aksesspunkter).
Av samme grunn skal du ikke bruke et aksesspunkt i stedet for en ruter. Hvis det innkommende internettsignalet kobles direkte til et aksesspunkt, blir det ikke laget noe lokalt nettverk. Det innebærer at klientene ikke kan koble seg til internett (hvis ikke operatøren tilbyr flere IP-adresser): Klientene beskyttes da heller ikke av noen brannvegg utover den eventuelt innebygde.
Et aksesspunkt kan enten gjøre en kablet ruter trådløs eller komplettere en trådløs ruters eksisterende trådløse nettverk. I forbindelse med installasjonen bestemmer administratoren om aksesspunktet skal ha et eget trådløst nettverksnavn (SSID) eller om det skal bruke det samme navnet som den eksisterende ruteren. I tidligere utgaver av denne boken anbefalte vi å gi konsumentaksesspunkter egne trådløse nettverksnavn. Før i tiden var klienter nemlig forholdsvis dårlige til å bytte mellom aksesspunkter. Det gjorde at en mobil klient kunne forbli tilkoblet til en basestasjon langt vekke, selv om det fantes en bedre mye nærmere. Ved å la aksesspunktene ha egne trådløse nettverksnavn kunne brukerne selv velge hvilken basestasjon klientene skulle være koblet til.
Moderne trådløse klienter er mye bedre til å slippe koblingen og bytte basestasjon når et bedre alternativ dukker opp. Nå anbefaler vi derfor å la aksesspunktenes trådløse nettverk ha samme navn. Da slipper brukerne å bytte basestasjon manuelt. Eldre trådløse klienter er fremdeles dårlige på å bytte mellom basestasjoner, men vanligvis er det for moderne klienter høy ytelse blir etterspurt.
Obs! I forbindelse med installasjonen må de trådløse nettverksnavnene og passordene staves på nøyaktig samme måte. Ved bytte av enten nettverksnavn eller passord må det gjøres i samtlige basestasjoner.
Aksesspunkter er den beste måten å øke rekkevidden for et trådløst nettverk på. I motsetning til repeatere øker et aksesspunkt nemlig ikke bare dekningen. Det øker også den trådløse kapasiteten. Jo flere aksesspunkter som finnes i et trådløst nettverk, desto færre klienter trenger å dele samme aksesspunkt.
Hvis et trådløst nettverk består av en AC1750-ruter og 20 stk. 5 GHz-klienter, kommer de 20 klientene til å dele på 1300 Mb/s (65 Mb/s i teorien eller 13 Mb/s i virkeligheten ifølge dimensjoneringsmodellen i Bedre trådløs dekning). Ved å utvide det trådløse nettverket med et AC1750-aksesspunkt vil halvparten av klientene kunne koble til ruteren, og den andre halvparten til aksesspunktet. Det innebærer at de får 130 Mb/s hver i teorien, eller 26 Mb/s i virkeligheten. For hvert aksesspunkt som legges til, utvides på den måten både dekningen og den totale trådløse kapasiteten. I velutstyrte kontorlandskap installeres derfor ekstra aksesspunkter, selv om dekningen ikke er noe problem i seg selv.
Merk at den ovennevnte forklaringen er generalisert. I virkeligheten skjer kapasitetsfordelingen mellom klienter basert på behovene deres. En klient med større behov for trådløs kapasitet får også høyere kapasitet enn en klient som ikke har samme behov. Forklaringen tar heller ikke hensyn til at tungt belastende og langsomme klienter drar ned ytelsen for alle andre klienter som kobler seg til samme basestasjon på samme frekvensbånd.
Ulempen med et aksesspunkt er at det i motsetning til en repeater krever kabeltilkobling til ruteren. Hvis det ikke finnes noe distribusjonsnett for nettverkssignaler, kan et par homeplug-enheter komme til unnsetning. Ved å koble en homeplug til ruteren og en homeplug til aksesspunktet kan signalet mellom ruter og aksesspunkt sendes over strømnettet. En homeplug ved ruteren kan til og med sende nettverkssignal til flere homeplug-enheter som er fordelt i forskjellige rom. Deretter kan det kobles aksesspunkter til disse homeplug-enhetene.
Denne homeplug-løsningen har blitt så populær at flere homeplug-produsenter har utviklet modeller med innebygde aksesspunkter. Da kobles en helt vanlig homeplug-enhet til ruteren. Den sender ut signal til ett eller flere homeplug-aksesspunkter rundt i huset.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer