Vår internetthverdag gjør at vi trenger wifi-dekning på stadig flere steder. I dette kapittelet skal vi gå gjennom hvordan vi kan få god dekning utendørs, og hva som kreves. Vi tar også for oss hvordan vi ved hjelp av radiolinker kan få trådløs dekning i et gjestehus på tomten.
En vanlig feil å gjøre i jakten på god utendørsdekning er å skifte antenner på ruteren. Det anbefales ikke. For å få god dekning utendørs bør ruteren i stedet kompletteres med et aksesspunkt som utstyres med formålstjenlige antenner. Da kan ruteren gi god dekning innendørs samtidig som aksesspunktet gir god dekning utendørs.
Aksesspunktet kobles med nettverkskabel til ruteren og med koaksialkabel til antennen eller antennene (antennene er iblant fastmontert på aksesspunktet). Vi foreslår å bruke et aksesspunkt som drives via nettverkskabelen. Mange aksesspunkter som får strøm via nettverkskabelen, har dessuten deksler som beskytter mot været, slik at de kan plasseres utendørs.
Det er alltid en fordel å plassere aksesspunktet så nært antennen eller antennene som mulig. Nettverkskabelen mellom aksesspunktet og ruteren kan være opptil 100 m lang uten at signalet blir svakere. For hver meter som legges til mellom aksesspunktet og antennene, blir signalet imidlertid svakere.
Tips! Hvis det ikke er mulig å trekke nettverkskabel hele veien frem til aksesspunktet, kan nettverkssignalet sendes over strømnettet. Til dette brukes et par homeplug-enheter.
Mange aksesspunkter har utskiftbare antenner. Det skyldes at forskjellige antenner egner seg best i forskjellige sammenhenger. For det første finnes det antenner som er optimert for enten bare 2,4 GHz-båndet, bare 5 GHz-båndet eller både 2,4 GHz- og 5 GHz-båndet. Innendørs fokuserer vi først og fremst på å gi god dekning på 5 GHz-båndet. Slik er det ikke utendørs. Der fokuserer vi på å gi god dekning på 2,4 GHz-båndet, siden det har betydelig lengre rekkevidde.
For det andre finnes det antenner som enten er retningsbestemt eller rundstrålende. For å gi god dekning i f.eks. hagen er rundstrålende antenner å foretrekke. De sprer signalet 360° horisontalt. Hvor mye de sprer signalet vertikal, avhenger av hvilken antenneforsterking de har. Antenneforsterkingen måles i dBi (decibel isotropic). Jo høyere den er, desto mindre vertikal spredning har de rundstrålende antennene. Fordelen med å redusere den vertikale åpningsvinkelen og øke antenneforsterkingen er at signalet når lengre.
På retningsbestemte antenner er også den horisontale åpningsvinkelen redusert, hvilket gjør at slike antenner kan ha enda høyere antenneforsterking og nå enda lengre. Det finnes retningsbestemte antenner som har en rekkevidde på flere kilometer! Slike antenner er imidlertid ikke særlig egnet for hagen. For å fungere på så lange avstander må også antennene på klientsiden (dvs. antennene i mobilen eller datamaskinen) skiftes ut, og det er sjelden ønskelig hvis det i det hele tatt er mulig. Retningsbestemte antenner med høy antenneforsterking brukes derimot når f.eks. to bygninger skal kobles sammen trådløst.
Mange har problemer med å få det trådløse nettverket til å nå ut til frittstående garasje og gjestehus på tomten. Heldigvis kan dette løses ved hjelp av aksesspunkter, broer og antenner. Det finnes til og med aksesspunkter og broer med innebygde antenner som er spesielt egnet for å koble sammen trådløse nettverk i forskjellige bygninger. Disse produktene blir vanligvis kalt radiolinker.
Ved sammenkobling av bygninger brukes to typer trådløse nettverk:
Det trådløse nettverket som klientene kobles til, spres av en ruter og evt. aksesspunkter, repeatere og mesh-noder.
Det trådløse nettverket som kobler sammen bygningene, bruker derimot retningsbestemte antenner. Bygningene flytter ikke på seg, og de kan dessuten utstyres med store antenner. Derfor prioriteres rekkevidde og signalstyrke i denne typen trådløse nettverk.
Anta at det i et hus er et trådløst nettverk med to trådløse nettverksnavn (SSID-er): Kjellnet 2,4 GHz og Kjellnet 5 GHz. Dette trådløse nettverket skal også nå ut til et gjestehus på tomten. For å få signalet dit monteres et aksesspunkt med innebygde antenner på hovedhuset og en bro med innebygde antenner på gjestehuset. Aksesspunktet sender ut et separat trådløst nettverksnavn som heter Kjellink 2,4 GHz. Det kobler broen seg til og gjør om det trådløse nettverket til et kablet nettverk. For deretter å kunne sende ut det trådløse nettverket igjen brukes ett eller flere aksesspunkter med samme nettverksnavn som hovedhusets (Kjellnet 2,4 GHz og Kjellnet 5 GHz).
Ingen mobiler, nettbrett eller datamaskiner skal kobles opp mot Kjellink 2,4 GHz. Det brukes bare til radiolinken mellom bygningene (det går derfor fint å skjule Kjellink 2,4 GHz-nettverket etter at konfigurasjonen er utført).
Obs! Selv om løsningen bruker flere ulike trådløse nettverksnavn, er alt sammen fremdeles samme lokale nettverk. Det innebærer at datamaskiner i gjestehuset kan kommunisere med datamaskiner i hovedhuset.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer