Velg riktig lyspære

Det å velge riktig lyspære handler om mye mer enn å finne en lyspære med riktig sokkel. I dette kapittelet tar vi for oss hva som faktisk er forskjellen mellom de ulike lyspærene og hva man bør huske på når man velger belysning.

Se alle lyspærene våre

I løpet av de siste årene har vi fått stadig mer energieffektiv belysning. Fra 2012 har det vært importforbud i Sverige mot glødepærer som er sterkere enn 15 watt (det finnes noen unntak). Glødepæren ble i utgangspunktet erstattet av lavenergipæren (lysrør) og halogenpæren. Fordelen med lysrør er at de er energieffektive. Lysrørene bruker imidlertid lang tid på å starte og kan ikke dimmes. De har også en annen stor ulempe: de inneholder kvikksølv. Derfor er lysrørene gradvis utfaset.

Halogenpæren er den pæren som ligner mest på glødepæren. Den kan dimmes på samme måte og lyser med et lignende lys. Ulempen er at den ikke er særlig energieffektiv. Halogenpæren bruker riktignok mindre strøm enn glødepæren, men sammenlignet med lysrør og LED-pærer er den veldig energikrevende (se sammenligning på neste side). Halogenpæren brukes fortsatt hovedsakelig i spotlights, men er også i ferd med å fases ut.

Det er helt forståelig at LED-pærer har blitt en åpenbar erstatning. En moderne 9 W LED-pære lyser like mye som en gammeldags 60 W glødepære. En LED-pære varer også mye lenger, kan gjøres mye mindre og inneholder (i motsetning til lysrør) ikke kvikksølv.'

Sammenligning av lyspæretyper (de grønne sirklene viser det relative energiforbruket).

Samtidig har det vært stor utvikling innen LED-pæreteknologien, helt fra den fant veien inn i lyspærene. En moderne LED-pære har lenger brenntid, bedre fargegjengivelse, bedre lysfordeling og lavere strømforbruk enn en fem år gammel motpart. Nøyaktig hva dette innebærer forklarer vi senere i dette kapittelet.

Den viktigste egenskapen til en lyspære er hvor mye den lyser. I gamle dager, da glødepærer var den eneste pæretypen, ble den populært beskrevet med antall watt (W). Watt er en kraftenhet og forteller deg faktisk hvor mye energi lampen bruker, ikke hvor mye den faktisk lyser. Watt fungerte imidlertid som en grei indikator på hvor mye lys en lyspære produserte, fordi forholdet mellom watt og lys var proporsjonalt.

Dagens pærer har et annet forhold mellom effekt og hvor mye lys de genererer. Derfor brukes antall lumen i stedet for, for å beskrive hvor mye lys en lampe avgir. Lumen er forkortet med lm og er SI-enheten for lysfluks. Jo høyere lysfluks en pære har, jo mer lyser den.

lumen SI-enhet for lysfluks. Forkortes med lm. Jo høyere lysfluks en pære har, jo mer lyser den.

Lysfluks står alltid beskrevet med størst tall på emballasjen til LED-pærer.

I EUs økodesigndirektiv er det en oversettelsestabell som konverterer mellom glødepærers effekt og LED-pærers lysfluks. Verdiene i tabellen er omtrentlige og oversettelsen kan kun brukes på rundstrålende lyskilder (ikke spotlights).

Det finnes to typer rundstrålende LED-pærer: tradisjonelle LED-pærer og LED-filamentpærer. De tradisjonelle LED-pærene inneholder et flatt kretskort der lysiodene er montert. Ulempen med denne typen pærer er at de avgir dårligere lysspredning enn gammeldagse glødepærer. LED-filamentpærer løser det problemet. I dem er lysdiodene montert på vertikale filamenttråder. LED-filamentpærer kan derfor avgi like god spredning som gammeldagse glødepærer.

Tradisjonell LED-pære (venstre) og LED-filamentpære (høyre)

Forskjellen i spredningsvinkelen mellom klassiske LED-pærer og LED-filamentpærer.

For å gi en bedre indikasjon på hvor sterkt en spotlight lyser, kan mengden lysstyrke brukes. Lysstyrken måles i candela som forkortes med cd. I motsetning til lysfluks (lumen), tar lysstyrken (candela) hensyn til vinkelen som lyset sendes ut i (les mer om spredningsvinkel nedenfor). To spotlights med samme lysfluks, men ulike spredningsvinkler har derfor også ulik lysstyrke (spotlight med smalere spredningsvinkel har høyere lysfluks).

candela SI-enhet for lysstyrke. Forkortes med cd. 

Lysfluks (lumen) er ikke i seg selv en optimal enhet for å beskrive hvor mye lys en retningsbestemt spotlight avgir. Vi opplever lyset forskjellig, avhengig av hvilken retning det lyser. For spotlights bør derfor også lyskildens spredningsvinkel tas i betraktning.

To lyskilder kan oppfattes som ulike styrker selv om de har samme lysfluks. Hvis den ene sprer lyset over 38° og den andre sprer lyset over 30°, vil sistnevnte oppleves som sterkere.

Lyset fra en spotlight er sterkest i midten av lyskjeglen og blir svakere ut mot kantene. Spredningsvinkelen er vinkelen der minst halvparten av lysstyrken gjenstår.

Spredningsvinkelen til en LED-spotlight.

Hvor stor en lyskildes lyskjegle er, avhenger også av hvor høyt den sitter. Her følger en oversikt over hvor stor diameteren på lyskjeglen vil være i henholdsvis to og tre meters høyde.

Hvor energieffektiv en pære er vises tydelig på emballasjen. I dag skal det alltid være informasjon om pærens energieffektivitetsklasse. Jo høyere energieffektivitetsklasse den har, jo mer energieffektiv er den.

På emballasjens energimerking står det også hvor mange kilowattimer pæren bruker på 1000 timer. Dette gjør det enkelt å danne seg en ide om hvor mye det koster å ha pæren i drift. Med en gjennomsnittspris på 1,50 SEK per kilowattime (inkl. nettavgift og avgifter), koster pæren i det følgende eksempelet 13,50 SEK per tusen timer.

1000 timer kan også omskrives som:

• slått på døgnet rundt i 42 døgn
• slått på åtte timer per døgn i fire måneder
• slått på tre timer per døgn i elleve måneder
• slått på én time per døgn i nesten tre år.

Alle pærer har en fargetemperatur. Den er oppgitt i kelvin (K) og beskriver hvor varmt eller kaldt lyset er. Et varmere lys er ikke nødvendigvis bedre enn et kaldt, men ulike fargetemperaturer passer inn i ulike sammenhenger.

kelvin SI-enhet for fargetemperatur. Forkortes med K. Jo høyere fargetemperatur, jo kaldere lys.

En vanlig glødepære avgir et lys med en fargetemperatur på 2700 kelvin. Selv om det lyset kan oppfattes som hvitt, er det faktisk litt gult. Det kalles derfor vanligvis varmhvit. Det som regnes som hvitt lys i belysningssammenheng, er på rundt 4000 kelvin. Det oppleves ofte som litt sterilt og egner seg derfor ikke som generell belysning i boliger. Den er imidlertid perfekt i for eksempel en leselampe.

Jo høyere fargetemperaturen er, jo kaldere er lyset.

Ettersom det er vanskelig å forestille seg hva fargetemperaturen betyr, brukes ofte forenklede begreper som varmhvit, hvit og dagslyshvit. I standarden for arbeidsplassbelysning (SS-EN 12464-1) er disse konseptene definert som følger.

• Varmhvit: under 3300 kelvin
• Hvit: 3300 til 5300 kelvin
• Dagslyshvit: over 5300 kelvin

Da den første generasjonen av LED-pærer ble lansert var det mange som var misfornøyde med lyskvaliteten. Det føltes ut som om fargene ble unøyaktige under bruk av slike lyskilder. Dagens LED-pærer har i dag blitt mye bedre. For å angi hvor gode de er, brukes en indeksskala kalt CRI (Colour Rendering Index) eller Ra-indeks (Rendering Average).

CRI-skalaen går fra 0 til 100, der 100 er best. Gløde- og halogenpærer anses å avgi best fargegjengivelse, og har derfor en CRI-verdi på 100. LED-pærer var i utgangspunktet betydelig lavere (ofte ned til CRI 70), men utviklingen har gått fremover. Fra september 2013 skal alle nyimporterte og nyproduserte LED-pærer for generell belysning i hjemmemiljø, være over CRI 80.

Det kan være vanskelig å huske hva alle de forskjellige fargegjengivelsene og fargetemperaturene betyr. Derfor brukes det av og til fargekode for å beskrive lyskildenes egenskaper. Fargekode brukes hovedsakelig på lysstoffrør, men kan også ses på andre typer lyskilder.

Fargekoden er et tresifret tall som inneholder informasjon om både fargegjengivelsen og fargetemperaturen. Det kan for eksempel være fargekode 830. Det første tallet (8) indikerer hvor på fargegjengivelsesskalaen lyskilden er. 8 betyr over CRI 80 og 9 betyr over CRI 90. De to påfølgende tallene (30) tilsvarer de to første tallene for fargetemperaturen (3000 Kelvin).

Fargekode 830 betyr at lyskilden er over CRI 80 i fargegjengivelse og har en fargetemperatur på 3000 kelvin (varmhvit). Fargekode 940 betyr også at lyskilden er over CRI 90 i fargegjengivelse og har en fargetemperatur på 4000 kelvin (hvit).

LED-pærer har betydelig lenger levetid («brennetid») enn gammeldagse glødepærer. En moderne LED-pære kan forventes å lyse i 30 000 timer. Det tilsvarer:

• over tre års lys, hvis den hele tiden er slått på
• mer enn ti år med lys hvis den er slått på åtte timer per døgn
• over 41 år med lys, hvis den er slått på to timer per døgn.

LED-pærers lange levetid har åpnet muligheten for armaturer med integrerte LED-lyskilder. Slike armaturer kan gjøres ekstremt slanke, det har gjort dem raskt populære. De bør imidlertid ikke brukes som kontinuerlig påslått allmennbelysning, fordi hele armaturen må skiftes ut når den integrerte LED-lyskilden slutter å lyse.

For at en LED-pære skal kunne dimmes, kreves det to ting. For det første må selve LED-pæren kunne dimmes. Hvis det ikke er eksplisitt oppgitt at LED-pæren kan dimmes, er det best å anta at den ikke kan det.

Vanlige symboler for ikke-dimbar og dimbar LED-pære

I dag kan de fleste LED-pærer ikke dimmes. Det er fordi dimbare LED-pærer trenger en mye mer avansert driver (den innebygde elektronikken som forsyner lysiodene i LED-pæren, med strøm). Slike drivere er dyrere å produsere, det gjenspeiles i prisen du betaler for LED-pærer som kan dimmes.

Drivere fra ikke-dimbar LED-pære (venstre) og dimbar LED-pære (høyre).

For det andre kreves det at LED-pæren kombineres med en kompatibel dimmer. Dimmere for gløde- og halogenbelysning kan sjelden dimme LED-pærer, fordi slike dimmere har for høy minimumsbelastning. De krever ofte en belastning på minst 20 W, det er vanskelig å nå med energieffektiv LED-belysning. Ved bytte fra gløde- og halogenlys til LED-lys må dimmeren også ofte byttes ut med en LED-kompatibel modell. LED-kompatible dimmere fungerer på samme måte som vanlige dimmere, men krever kun noen få watt i minimumsbelastning.

En alternativ løsning for å få LED-belysning som kan dimmes, er å bruke smarte LED-pærer med innebygget dimmer. I dem er all elektronikk (inkl. dimmere) innebygd i selve pæren. Med slike pærer reguleres ikke lyset med en vanlig veggdimmer, men styres i stedet via en app i mobiltelefonen eller et smarthussystem.

Selv om lyskildenes teknologi for å generere lys varierer, er soklene de samme. Navnene kommer fra sokkelens diameter eller fra avstanden mellom pinnene i soklene. 

En annen storhet som ofte nevnes i belysningssammenheng er belysningsstyrke. Belysningsstyrken er lysfluksen som faller på én kvadratmeter. Den måles i lux (lx) og 1 lux er rett og slett 1 lumen per kvadratmeter (lm/m²).

Belysningsstyrken er ikke en egenskap som finnes i en lyskilde. Det er resultatet av hvordan en eller flere lyskilders lysfluks faller på en overflate. Belysningsstyrken brukes vanligvis når noen for eksempel vil måle hvor godt opplyst et rom er. 1 lux er omtrent det en fullmåne klarer å oppnå. Det svenske arbetsmiljöverket anbefaler at generell belysning i rom for vanlig kontorarbeid skal være minst 300 lux (plassbelysning på minst 500 lux)³. I et hjemmemiljø brukes vanligvis betydelig lavere belysningsstyrke.

Digital lysmåler (måler belysningsstyrke i lux).