Secure Digital er den mest brukte minnekorttypen i dag. Kortene kommer i tre ulike størrelser kalt SD, Mini-SD og Micro-SD. Den sistnevnte størrelsen het tidligere Transflash (forkortet TF). Det finnes adaptere som gjør at «småsøsknene» kan omdannes til sine større ekvivalenter.
Vanlige SD-kort brukes blant annet i kompaktkameraer, speilreflekskameraer og videokameraer. Micro-SD-kort er det mest brukte minnekortet i mobiler. Mini-SD-kort ble tidligere brukt i mobiltelefoner, men finnes knapt på markedet i dag.
Den vanlige SD-teknologien brukes for minnekort på opptil 2 GB. For kort med større kapasitet enn dette, brukes den nye standarden SDHC (Secure Digital High Capacity). SDHC-kortene finnes i størrelser fra 4 GB til 32 GB, og produseres i alle de tre fysiske størrelsene (selv om mini-varianten nå har forsvunnet). Alle enheter (f.eks. gamle kameraer og bilstereoer) kan derimot ikke bruke SDHC-kort. Hvis det ikke står noe om SDHC på enheten eller i bruksanvisningen, fungerer det sannsynligvis ikke. Du kan imidlertid bruke vanlige SD-kort i en enhet som er utviklet for SDHC.
SD har mange likhetstrekk med forgjengeren MMC (MultiMedia Card). Det kortet kom også i mange ulike versjoner og størrelser, men har nå forsvunnet fra markedet. I de fleste tilfeller er det mulig å sette inn et MMC-kort i en SD-enhet. Når det gjelder kompatibilitet i den andre retningen, kan det derimot oppstå problemer. På noen eldre Nokia Communicators ser det ut til at et SD-kort skal brukes, men i realiteten er det bare MMC-kort som passer.
Den nyeste SD-standarden heter SDXC. Den tar over etter SDHC, og teknologien er utviklet for å kunne brukes i minnekort med en kapasitet fra 64 GB til 2 TB. Filsystemet som brukes, er Exfat (se Datamaskin 9.2).
Akkurat som med overgangen til SDHC, oppstår det ett lite problem med kompatibiliteten. Eldre kameraer kan verken lese fra eller skrive til SDXC-kort. Kameramodeller som støtter SDXC, fantes på markedet allerede i begynnelsen av 2010, men dessverre blir det fortsatt lansert nye modeller uten SDXC-støtte. Enhetene er heldigvis bakoverkompatible, slik at et kamera med et SDXC-kortspor, også kan bruke SDHC-kort.
Hastigheten på et SDHC- eller SDXC-kort angis vanligvis både med kortets maksimale overføringshastighet og hvilken såkalt Speed Class kortet tilhører. Hvis det står 15 MB/s på et kort, betyr det bare at kortet maksimalt kan overføre informasjon i den hastigheten. Hvis det samtidig står at det har Speed Class 4, betyr det at skrivehastigheten aldri faller under 4 MB/s. Speed Class 2, Speed Class 6 og Speed Class 10 er tre andre vanlige merker som garanterer at hastigheten aldri faller under henholdsvis 2, 4 og 10 MB/s.
En høy Speed Class er spesielt nødvendig ved videoinnspilling, fordi kameraet må kunne skrive med en konstant høy datastrøm til minnekortet. Innføringen av Speed Class tvinger også minnekortprodusentene til å garantere en minimumshastighet.
Dagens enklere SD-kort og SD-kortkompatible enheter bruker et kommunikasjonsgrensesnitt som kalles HS (High Speed), som gjør det mulig med overføringshastigheter på opptil 25 MB/s. Dagens raskere SD-kort, kameraer og mobiltelefoner støtter også et enda raskere grensesnitt som heter UHS-1 (Ultra High Speed 1). Det gjør det mulig med overføringshastigheter på opptil 104 MB/s7.
Støtte for UHS-1 indikeres med et romersk ettall. For å kunne dra nytte av det raskere grensesnittet kreves det støtte for UHS-1 både i SD-kortet og enheten som SD-kortet brukes i. Ellers blir det tregere HS-grensesnittet brukt i stedet. Det finnes noen få unntak hvor eldre SD-kortkompatible enheter har hatt problemer med UHS-1-kort. Disse kompatibilitetsproblemene har ofte blitt løst ved å oppdatere enhetens firmware (fastvare).
Grensesnitt som har begynt å ta over etter UHS-1, heter UHS-2. UHS-2 gjør det mulig med overføringshastigheter på opptil 312 MB/s gjennom blant annet å øke antall kontaktpunkter på SD-kortene. Heldigvis beholder de vanlige kontaktpunktene posisjonene sine, slik at bakoverkompatibiliteten opprettholdes. For å kunne dra nytte av UHS-2 må både SD-kortet og enheten som bruker kortet, støtte UHS-2. Kompatibiliteten indikeres med et romersk totall.
UHS-grensesnittet har sitt eget motsvar til HS-grensesnittets «Speed Class». Det kalles UHS Speed Class og er angitt med et tall på innsiden av bokstaven U. U1 betyr at skrivehastigheten aldri er mindre enn 10 MB/s. U2 og U3 betyr på samme måte at hastigheten aldri er mindre enn henholdsvis 20 MB/s og 30 MB/s.
UHS Speed Class 1 er altså det samme som Speed Class 10. Grunnen til at to forskjellige symboler brukes, er at Speed Class angir den laveste skrivehastigheten ved bruk av HS-grensesnittet, mens UHS Speed Class angir den laveste skrivehastigheten ved bruk av UHS-grensesnittet.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer