Strømforsyningen i nærbilde

ATX er en såkalt formfaktor. Produsenter følger ATX-formfaktoren for at komponenter, som f.eks. hovedkort, kabinett og strømforsyning, skal passe sammen rent fysisk. Hovedkortene er blitt justert over tid for nye teknologier, og strømforsyningen har i sin tur blitt innrettet etter dem (noen ganger også kabinettet). Siden 2007 er det ATX 2.3 som er aktuelle versjonen for strømforsyning. EPS er en annen formfaktor som brukes, for og fremst for større servere og mer avanserte datamaskiner.

For detaljerte spesifikasjoner for ATX, se www.formfactors.org.

Nedenfor følger en gjennomgang av de vanligste tilkoblingene fra strømforsyningen til datamaskinens ulike komponenter.

Andre strømforsyningskontakter er:

Den største forskjellen mellom ulike strømforsyninger er effekten de kan levere, og det er denne egenskapen som produsentene markedsfører hardest. Det finnes likevel flere andre parametere enn effekten som bør bemerkes ved kjøp av strømforsyning. En strømforsyning har flere såkalte linjer med forskjellige spenninger og med varierende mulighet til strømuttak. Det er for eksempel ikke sikkert en strømforsyning på 650 W kan gi ut mer strøm på en gitt spenning enn en strømforsyning på 520 W.

I ATX 2.2-revisjonen som mange strømforsyninger fortsatt følger, kan én enkelt leder fra strømforsyningen ikke belastes med mer enn 240 VA16. Dette betyr at en 12 V-leder ikke kan belastes med mer enn 20 A (240/12). De fleste strømforsyninger har derfor flere 12 V-linjer som kan avlaste hverandre. De kraftigste strømforsyningene har opptil fem forskjellige linjer på samme spenning.

En strømforsyning kan merkes med 80 Plus hvis den har en pålitelig effektfaktor­korrigering og energieffektive komponenter. Kravet er at minst 80 % av energien skal forbli etter transformeringen. 80 Plus-sertifiseringen antyder derfor at strømforsyningen er både bra for miljøet og for lommeboken.

Når en strømforsyning belastes, kan utgangsspenning varierer litt, men toleransen til strømforsyning fremgår sjelden av spesifikasjonene. Mange elektroniske komponenter er følsomme for feilspenning, og det er derfor viktig at spenningen forblir stabil. Strømforsyningens stabilitet er en av faktorene som kan påvirke levetiden til komponenter i datamaskinen.

Ved montering av en strømforsyning i et kabinett pleier det å bli en del kabler til overs som ikke brukes til noe. De har en tendens til å være i veien og påvirke datamaskinens luftstrøm. Litt mer eksklusive strømforsyninger pleier derfor å ha kabler som kan fjernes, slik at databyggeren selv kan bestemme hvilke kontakter som skal brukes. Disse strømforsyningene kalles for modulære. Bruk gjerne buntbånd til å bunte sammen og feste løse kabler i dataskuffen.  Dermed unngår du at de havner i viftene.

Nedenfor vises et eksempel på en sammenligning av en svært god strømforsyning på 520 W og en budsjettmodell på 650 W.

Modellene er fiktive og generaliserer bare hva modeller i ulike prisklasser kan prestere. Strømforsyningen av høy kvalitet kan koste rundt 1200 kroner og budsjettmodell omtrent 500 kroner.

De to modellene fokuserer på forskjellige spenninger. Budsjettalternativet kan ikke, til tross for den høyere totaleffekten, levere like mye strøm på den viktige 12 V-spenning som den dyrere modellen. I henhold til tabellen avgir 520 W-strømforsyningen ut 480 W på de tre 12 V-linjene. Den billigere strømforsyningen har bare to linjer. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er verre fra det aspektet. Men at den ikke kan levere mer enn 360 W på disse to linjene, er derimot et tegn på at den ikke er like anvendelig.

Spesifikasjonene for maks. strøm og maks. kombinert effekt samsvarer ikke. I det første eksemplet finnes det tre 12 V-linjer med en maksimal strømstyrke på 18 A for hver linje. Antagelsen om at den maksimale strømstyrken på de tre 12 V-linjene er lik 54 A (18+18+18) stemmer ikke med det som er angitt som maksimal kombinert effekt. 54 A multiplisert med 12 V blir 648 W og ikke 480 W, slik det er angitt. Grunnen til at maks. kombinert effekt er lavere, er at spesifikasjonen angir den maksimale effekten som de relaterte linjene kan avgi sammen. De tre 12 V-linjene kan ikke levere 18 A samtidig, men rundt 13,3 A (480 / (12 ∙ 3)).

En høyere maksimaleffekt betyr ikke en høyere strømregning. Datamaskinen bruker bare så mye strøm som den trenger.

Den dyrere strømforsyningen i den teoretiske sammenligningen har en 80 Plus-sertifisering og kan levere 84 % av tilført energi ved en belastning på 400 W. Under samme forhold har budsjettmodellen bare 74 % effektivitet. Dette betyr at når datamaskinen vil ha 400 W, trekker den dyrere strømforsyningen ca 480 W, mens den enklere trekker ca 540 W.

Det kan oppstå problemer hvis en datamaskin oppgraderes uten å tenke på den maksimale utgangseffekten til strømforsyningen. En ny datamaskin trekker ofte mer strøm, og noen ganger blir det mer enn hva strømforsyningen kan håndtere. Disse problemene arter seg som systemkrasjer når datamaskinen belastes tungt (f.eks. under spilling). Vanligvis stenges strømforsyningen av som en sikkerhetsforholdsregel før en sikring går eller en komponent blir for varm. Med litt uflaks kan imidlertid en eller flere kondensatorer i strømforsyningen bli ødelagt. Strømforsyningen er en av komponentene som bør undersøkes hvis datamaskinen oppfører seg uvanlig (plutselige omstarter, svart skjerm eller lignende).

Hvis datamaskinens strømforsyning er ødelagt, kan det være at den er blitt for hardt belastet. Det er forståelig at en strømforsyning kan bli ødelagt, siden det er vanskelig å regne ut hvor mye effekt en bestemt datamaskin krever. Ved et planlagt bytte kan en energimåler brukes til å fastslå effekten. Det finnes også kalkulatorer på Internett der databyggeren kan angi hvilke komponenter som finnes i datamaskinen, for å få en omtrentlig verdi. Se for eksempel: outervision.com/power-supply-calculator.

Vanligvis pleier det å holde med en strømforsyning på 350 W for en enkel kontordatamaskin. 400 W pleier å være tilstrekkelig for en mediedatamaskin, mens det derimot pleier å være nødvendig med over 500 W for ekte spilledatamaskiner. Det beregnede strømbehovet må alltid avrundes oppover.  Da vil det ikke være noen fare for at strømforsyningen er underdimensjonert, og den er i tillegg også klar for fremtidige utvidelser av datamaskiner. En strømforsyning av god kvalitet og med høy effekt kan holde i mange år, så ved neste bytte av datamaskin kan strømforsyning sannsynligvis flyttes med til den nye datamaskinen. Det skjer tross alt ikke like stor utvikling for strømforsyninger som for prosessorer eller grafikkort.

Strømforbruket øker ikke selv om datamaskinen har en strømforsyning med en høyere effekt. Maksimal effekt er ikke den eneste spesifikasjonen som er interessant. Minst like viktig er det hvor mye strøm 12 V-linjene kan levere.