Skjermtilkoblinger
Innledning
<p>Grafikkretsen har alltid eksistert i moderne datamaskiner, men dens funksjon er ikke den samme i dag som for drøyt ti år siden. I utgangspunktet var den en ren digital-til-analog-omformer (forkortet til Dac), akkurat som lydkortet. Da var det grafikkortets og lydkortets oppgave å konvertere ettall og nuller til analoge verdier, med et synlig bilde og hørbar lyd. I dag har grafikkortet en utvidet funksjon og fungerer som avlastning for prosessoren i 3D-spill, avanserte bilderedigeringsprogrammer og ved avspilling av film i høy oppløsning.</p>
VGA
VGA er den eldste skjermkabelen som fortsatt er i bruk. VGA-signalene er analoge, og bildet blir derfor uskarpt og ute av fokus når du bruker lange kabler eller overfører signaler med høy oppløsning. VGA er derfor sjeldent i bruk, bortsett fra muligens for å oppnå kompatibilitet med projektorer for konferanserom (i 2015 er det fortsatt vanlig med VGA i konferanserom, av en eller annen grunn).
DVI
DVI har tatt over for VGA. Forskjellen mellom signalene er at DVI sendes digitalt helt frem til skjermen. Dette minimerer risikoen for forstyrrelser som kan oppstå underveis. I tillegg gjør DVI det mulig med høyere oppløsning uten at bildet blir uskarpt.
DVI (Digital Visual Interface) er en villedende navn, siden det også finnes analoge DVI-tilkoblinger. DVI-kontakten finnes i forskjellige utførelser, alt etter hvilke signaler den skal håndtere. De kalles for DVI-D (digital), DVI-A (analog) og DVI-I (integrert).
DVI-hunnkontaktene på grafikkortene er vanligvis DVI-I, siden det er mulig å koble en DVI-D- eller DVI-A-kabel til en DVI-hunn. Dette gjør at brukeren kan tilkoble skjermen digitalt med DVI-D eller analogt med en VGA-adapterkabel (DVI-A til VGA).
Det finnes også DVI-I-kabler, men de bør ikke brukes til å koble dataskjermer direkte til datamaskinen. På dataskjermer sitter det nemlig vanligvis DVI-D-hunnkontakter, der det ikke er mulig å koble til DVI-I-hannkontakter (de fire ekstra pinnene gjør at kontakten ikke passer).
DVI-D og DVI-I er tilgjengelig både som single-link og dual-link. En vanlig misforståelse er at forskjellen ligger i om kabelen er toveis eller ikke. Det det egentlig handler om, er den maksimale oppløsningen. Med single-link er den maksimale oppløsningen på 1920 x 1200 piksler ved 60 Hz oppdateringsfrekvens. Med dual-link er det mulig å sende et bilde på 2560 x 1600 piksler ved samme oppdateringsfrekvens.
Det er problemfritt å koble en DVI-D dual-link-kabel til en skjerm, selv om den bare kan håndtere single-link. Det pleier nemlig å finnes hull for disse pinnene uansett.
DVI-D dual-link kan også brukes til å drive spillskjermer med en høy oppdateringsfrekvens. DVI-D dual-link kan håndtere opptil 120 Hz bildeoppdatering ved 1920 x 1200 og 144 Hz ved 1920 x 1080 (Full HD).
HDMI
Det er også mange skjermer og grafikkort som har HDMI-tilkobling. HDMI er egentlig samme signal som single-link-versjonen av DVI-D og hadde opprinnelig samme oppløsning. Det finnes imidlertid en stor forskjell mellom de to grensesnittene: lyden. Mens DVI-D er et rent videosignal, er HDMI et kombinert video- og lydsignal. Ved en overgang mellom DVI-D og HDMI forsvinner dermed muligheten for å sende lyd. Det finnes unntak fra denne regelen ettersom enkelte grafikkortprodusenter har valgt å sende ut lyd fra DVI-kontaktene, men dette følger ikke DVI-standarden.
HDMI er tilgjengelig i flere forskjellige versjoner (f.eks. HDMI 1.3, HDMI 1.4 og HDMI 2.0). Versjon 1.3 ble lansert i 2006 og anses i dag som den grunnleggende versjonen av HDMI. Det var i forbindelse med lanseringen av HDMI 1.3 at HDMI og DVI-D begynte å gå sine atskilte veier. DVI-D Single Link og eldre versjoner av HDMI kunne overføre opptil 4,95 Gb/s, noe som var tilstrekkelig for 1920 x 1080 ved 60 Hz. HDMI 1.3 fordoblet denne databåndbredden til 10,2 Gb/s for å muliggjøre samme oppløsning ved opptil 120 Hz.
Versjon 1.4 ble lansert i 2009 og introduserte muligheten til å overføre videomateriale i Ultra HD 4 k-oppløsning (3840 x 2160), dvs. fire ganger høyere oppløsning enn Full HD. Dette var ikke revolusjonerende i seg selv, ettersom den fire ganger høyere oppløsningen ble muliggjort av at oppdateringsfrekvensen var begrenset til en fjerdedel (dvs. totalt sett like mange data). HDMI 1.4 muliggjorde dermed enten Full HD-oppløsning ved 120 Hz eller Ultra HD 4k-oppløsning ved 30 Hz. 30 Hz er for lav oppdateringsfrekvens for bruk til dataskjermer, men det er tilstrekkelig for film.
HDMI 2.0 ble lansert i 2013 og er den siste versjonen av HDMI. Den økte båndbredden ytterligere til 18 Gb/s (fra 10,2 Gb/s), og kunne dermed også øke oppdateringsfrekvensen for Ultra HD 4k-oppløst videosignal. Med HDMI 2.0 er det mulig å overføre Ultra HD 4k-signal ved 60 Hz, noe som gjør at HDMI-grensesnittet egner seg til og med for høyoppløste dataskjermer.
Displayport
Displayport (DP) og Mini-displayport (mDP) er to kontakter som begynner å dukke opp på flere og flere grafikkort og skjermer. Det eneste som er forskjellig mellom kontaktene, er den fysiske størrelsen. Akkurat som HDMI har blitt erstatteren til Scart, virker det som at Displayport blir erstatteren til DVI. Displayport har nemlig mange fordeler, blant annet at kontakten er mye mindre og smidigere. I tillegg er standarden utviklet av Vesa, og de tar, i motsetning til HDMI, ingen lisensavgift fra produktprodusenter som velger å bruke kontakten.
Fordeler med Displayport:
- Kontakten har i enkelte tilfeller en låsefunksjon (valgfritt). Kontakten festes da automatisk og løsnes ved å trykke på en knapp (i stedet for med skruer som på VGA og DVI-kontakten).
- Støtte for lydoverføring, men det er opp til produktprodusenten om det skal sendes lyd fra kontakten eller ikke. Apples første Macbook Pro-datamaskiner med Mini-displayport hadde for eksempel bare støtte for bilde, men fra og med 2010-modellene sender de også lyd ut fra kontakten. Når det gjelder HDMI, er det standard med lyd. Verken VGA- eller DVI-standarden har støtte lyd i det hele tatt.
- Kontakten er mye mindre enn både VGA og DVI.
- Kontakten kan sende en liten drivstrøm i kabelen for f.eks. å drive en aktiv omformer.
Akkurat som HDMI har Displayport eksistert i flere versjoner. Displayport 1.2 ble lansert i 2010 og kan i dag anses som den grunnleggende versjonen av Displayport. Den har støtte for overføring av opptil 3840 x 2400 i 60 Hz, noe som er høyere oppløsning enn Ultra HD 4k. Displayport kan dessuten overføre 1920 x 1080 både i 120 Hz og 144 Hz, noe som gjør at grensesnittet er egnet for spillskjermer. Displayport 1.3 ble lansert i 2014 og har støtte for såkalt 5k-oppløsning (5120 x 2880) i 60 Hz.
Displayport-kabelen kan bære flere bildesignaler. Dette betyr at datamaskinens grafikkort kan kobles til en skjerm som i sin tur kobles til en annen skjerm. For å kunne gjøre dette må skjermene ha både innganger og utganger for Displayport. Grafikkortet på datamaskinen må også kunne sende ut signalet til alle skjermene.
Ved 60 Hz kan Displayport 1.2 drive to skjermer på 2560 x 1600 eller fire skjermer på 1920 x 1200. Displayport 1.3 kan overføre signaler til enten to skjermer på 3840 x 2160, fire skjermer på 2560 x 1600 eller sju skjermer på 1920 x 1200!
Måtene Displayport og DVI/HDMI sender bildesignaler på, er helt forskjellige fra hverandre, men Displayport-utganger kan mate ut et DVI/HDMI-signal på Displayport-pinnen. Etterpå kreves det bare en passiv adapter for å omforme kontakten til en DVI- eller HDMI-kontakt. Hvis Displayport-kontakten kan sende ut et DVI- eller HDMI-signal, er den ofte merket med logoen DP++.
Løsningen DP++ fungerer bare med DVI single-link (ikke dual-link), fordi antallet pinner i Displayport-kontakten ikke er tilstrekkelig til å mate ut et dual-link DVI-signal. Med en aktiv omformer (som drives på USB) er det imidlertid mulig å konvertere et høyoppløselig Displayport-signal til et dual-link DVI-signal.
For å gå fra Displayport til VGA kreves det også en aktiv omformer. Slike omformere kan drives på den lille kjørestrømmen som Displayport leverer.
På Macintosh-maskiner fra og med 2012 har Mini-displayport-kontakten blitt erstattet av en Thunderbolt-kontakt. Det er mulig å koble vanlige Mini-displayport-kabler til denne kontakten. Les mer om dette i Datamaskin 8.8.
Mulige skjermkoblinger
Her vises en oversikt over hvilke tilkoblinger som er mulig uten bruk av spesialadaptere.
En VGA-utstyrt datamaskin kan bare kobles til VGA-utstyrte skjermer.
En DVI-utstyrt datamaskin kan kobles til DVI-utstyrte skjermer (DVI-D-kabel) og også til HDMI-utstyrte skjermer, siden DVI og HDMI i utgangspunktet er samme signal. En DVI-utstyrt datamaskin kan også kobles til VGA-utstyrte skjermer med en VGA-adapter eller DVI-A-kabel. Den kan derimot ikke sende bildesignaler til Displayport-utstyrte skjermer, da disse vanligvis bare kan tolke Displayport-signaler.
En HDMI-kompatibel datamaskin kan av ovennevnte årsaker sende bildesignaler til DVI- og HDMI-skjermer, men ikke til Displayport-skjermer. I motsetning til en DVI-utstyrt datamaskin kan en HDMI-utstyrt datamaskin ikke kobles til en VGA-skjerm. En DVI-utgang kan sende både analoge og digitale bildesignaler, men HDMI-utgangene er bare digitale.
Det finnes aktive adaptere som konverterer HDMI-signaler til VGA-signaler. Nå er de så energieffektive at de noen ganger fungerer uten en separat strømforsyning, noe som gjør at de ser ut som passive adaptere. Det er imidlertid umulig å si på forhånd om datamaskinens grafikkort kan strømforsyne en slik adapter via HDMI-kontakten. Adapterne utstyres derfor generelt med Micro-USB-kontakter, slik at de kan strømforsynes med vanlige mobilladere ved behov.
En Displayport utstyrt datamaskin kan kobles direkte til en Displayport-utstyrt skjerm. Hvis datamaskinen støtter DP++ (som den vanligvis gjør), kan den også kobles til VGA-, HDMI- og DVI-utstyrte skjermer (DVI-D single-link).
Utvide skrivebordet med to skjermer
Stadig flere opplever fordelene ved å ha to skjermer koblet til samme datamaskin. Hvis grafikkortet har to utganger, er det sjelden problemer med å installere en ekstra skjerm.
De to skjermene kan konfigureres på tre måter:
Et utvidet skrivebord er dobbelt så bredt som et vanlig. Det er mulig å ha to maksimerte vinduer side ved side. Samtidig er det mulig å flytte vinduer mellom skjermene.
Det er også mulig å bruke forskjellige oppløsninger på de to skjermene (kan være nødvendig hvis to skjermer av ulik type skal tilkobles).
Windows har et innebygd program for å konfigurere de to skjermene (men det er viktig at den nyeste grafikkortdriveren er installert for at dette skal fungere bra). Programmet er tilgjengelig både via Kontrollpanel eller ved å høyreklikke skrivebordet. I Windows 10, Windows 8 og Windows 7 finnes det også en hurtigtast (Windows-knappen + P), som lar brukeren velge mellom de vanligste konfigurasjonene.
I Mac OS X kan innstillingene angis ved å gå til Systemvalg og velge Skjermer.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer