RAM-minnets egenskaper

Det som her kalles RAM har mange synonyme navn som brukes i varierende grad. ­Begrepene internminne, primærminne og arbeidsminne har samme betydning. Eldre navn som RWM-minne (Read-Write Memory) forekommer også. Navnet RWM kommer av at det går an å lese og skrive til minnet.

De første datamaskinene som kunne lagre data, brukte båndstasjoner. Der gikk det kun an å lese og skrive informasjon i en bestemt rekkefølge. Hvis informasjonen som skulle hentes, ble skrevet på slutten av båndet, var det ikke noe annet valg enn å spole frem dit. RAM-minnet behøver ikke å lese alt i samme rekkefølge og kan i stedet gå direkte til adressen der den forespurte informasjonen er lagret.

Slik det ble beskrevet i begynnelsen av dataavsnittet, arbeider en datamaskin hele tiden med forskjellige typer minne. Det finnes harddisker, RAM, hurtigbuffer, flash-minne, optiske lagringsmedier og mange andre typer. Alle lagrer ettall og nuller, men skiller seg fra hverandre når det gjelder hvor raske de er og hvilken måte de lagrer informasjonen på. Harddisken er et lagringsmedium som passer for større mengder data. Den er relativt billig og beholder all informasjon selv når datamaskinen slås av. Den er derimot for langsom til at prosessoren skal kunne arbeide effektivt med den. Siden prosessoren er veldig rask til å behandle informasjon trenger den et raskt minne å arbeide med. Hvis prosessoren må vente på at informasjonen skal leses eller lagres, synker datamaskinens ytelse. RAM brukes til å lagre alle dataene som prosessoren trenger for øyeblikket eller i nær fremtid.

Det er lett å se poenget med å ha en stor harddisk, siden det gir mye plass til å lagre bilder, videoer, musikk og dokumenter. Det er heller ikke mange som setter spørsmål ved hvorfor prosessoren bør være rask. Å ha rask og fremfor alt mye RAM er imidlertid like viktig. Jo mer RAM datamaskinen har, desto mer informasjon kan den lagre midlertidig med rask tilgang. Dette betyr at flere programmer kan kjøres samtidig uten tap av ytelse. 

Ofte blir datamaskinen langsommere over tid. Dette er ikke fordi datamaskinen begynner å bli utslitt, men sannsynligvis fordi den full av programmer som kjører i bakgrunnen. En annen årsak kan være at harddisken har blitt fragmentert (se Datamaskin 9.5). En datamaskin som ikke installeres på nytt på noen år, blir ofte full av programmer som startes uten at brukeren ber om det. Her følger noen vanlige eksempler:

• Antivirusprogrammer og brannmurer
• Synkroniseringsprogrammer
• Konfigurasjonsprogrammer for lydkort, tastatur og mus
• Administrasjonsprogrammer for trådløse tilkoblinger
• Kommunikasjonsprogrammer (f.eks. Skype)
• Mediespillere
• Grafikkortbehandlere
• Oppdateringstjenester

Mange av disse programmene er nødvendig, men de stjeler ytelse. Hvis datamaskinen dessuten har lite RAM, reduseres ytelsen ytterligere. I tillegg finnes det også diverse såkalte hurtigstartere. Det er små programmer som gjør at større programmer starter raskere. Alle disse programmene havner sammen med operativsystemet i RAM. Det gjør også alle programmer som brukeren manuelt velger å starte.

Det er mulig å se hvilke programmer som starter automatisk samtidig som Windows 10 og Windows 8. Dette gjøres ved å gå inn i Oppgavebehandlingen og velge Oppstart. Der går det til og med an å se hvor stor innvirkning de forskjellige programmene har på datamaskinens oppstartstid.

Datamaskinen har også noe som kalles virtuelt minne. Dette er en del av harddisken som datamaskinen bruker til å lagre informasjon som brukes, men som ikke trenger å være raskt tilgjengelig i RAM. Med en litt eldre datamaskin skjer det noen ganger at den plutselig blir veldig mye langsommere enn den var for en stund siden. Dette kan skje hvis brukeren har flere programmer som kjører samtidig og RAM-minnet ikke er stort nok. Når dette skjer, forsøker datamaskinen å løse problemet med en «nødløsning»: den begynner å jobb mer aktivt med harddisken. Slik informasjon som burde være raskt tilgjengelig i RAM, havner da i stedet på den langsomme harddisken.

Det er alltid godt å ha mye RAM, men det finnes en øvre grense for hvor mye du kan bruke. Det kan til dels være en begrensning på datamaskinens hovedkort for hvor mye minne det kan holde orden på. I brukerhåndboken til hovedkort står det vanligvis nøyaktig hva som gjelder for den aktuelle datamaskinen. Moderne stasjonære datamaskiner har sjelden problemer med mye minne. Bærbare datamaskiner kan imidlertid fortsatt ha lave grenser. Hvis du ikke har brukerhåndboken, finnes det program som kan brukes til å undersøke datamaskinen. SiSoftware Sandra er et populært program av denne typen, som er tilgjengelig i en gratis prøveversjon (se www.sisoftware.net). Minne- og PC-produsentenes webområder pleier også å være et bra sted å finne informasjon om dette.

Operativsystemet er også viktig. Et 32-biters system kan adressere opptil 4 GB minne. At grensen er på 4 GB kommer av at det ikke er flere minneadresser. Den lengste adressen som kan adresseres med 32 biter, er nemlig:

232 = 4 294 967 296

Ettersom det er en byte på hver adresse blir det like mange bytes. Det er lett å regne om dette til gigabyte for å bedre kunne forstå størrelsen. Det går 1024 B i 1 kB, 1024 kB i 1 MB og 1024 MB i en GB.

4 294 967 296 / 1024 • 1024 • 1024 = 4 GB

4 GB er derfor den totale mengden minne som en 32-biters datamaskin kan holde styr på. Dette gjelder inkludert minnet på grafikkortet og annet minne som datamaskinen reserverer. Derfor går det vanligvis ikke an å bruke noe særlig mer enn ca. 3 GB RAM. Løsningen på problemet er å bytte til et moderne 64-biters systemer (forutsatt at prosessoren kan håndtere det, som alle moderne modeller i prinsippet kan). Da blir den maksimale minnemengden som kan adresseres:

264 = 18 446 744 073 709 551 616 B

Det er 16 exabyte, som er betydelig mer enn hva en harddisk kan romme i dag. Riktignok finnes det enn så lenge verken programvare eller maskinvare som kan håndtere en så stor minnestørrelse, men man vet aldri hva som skjer i fremtiden. Det klassiske sitatet «640 k ought to be enough for anyone» (angivelig uttalt av Bill Gates i 1981) viser hvor vanskelig det er å forutsi fremtiden.

Operativsystemer har også en grense for hvor mye minne de kan håndtere. Her følger en oppsummering av utvalgte operativsystemer2.

* Ved trykketidspunktet hadde ikke Microsoft gått ut med den offisielle maksimale minne­størrelsen for 64-biters versjonen av Windows 10, men det kan i alle fall ikke være lavere enn den er i Windows 8.