Beskytt datamaskinen din

Det forrige kapittelet tok for seg hvilke trusler og typer skadelig programvare som finnes. I dette kapittelet forklarer vi hvordan en datamaskin kan beskyttes mot disse truslene. Dessverre finnes det ingen løsning som er 100 % sikker, men med riktig programvare, innstillinger og vanlig forsiktighet kan du komme langt.

De viktige punktene i kapitlet kan oppsummeres som følger:

1. Bygg en mur rundt datamaskinen din ved å oppdatere operativsystemet, nettleseren og tilleggsprogrammer, med en gang det er nødvendig, for å rette opp nylig oppdagede sårbare punkter. 
2. Bruk operativsystemets innebygde brannmur eller en ekstra brannmur for å stoppe angrep.
3. Installer et sikkerhetsnett i form av oppdatert antivirusprogramvare, for å stoppe (og fjerne) skadelig programvare som sniker seg inn gjennom hull i muren som programvareprodusenter ennå ikke har tettet igjen (eller sluppet inn ved et uhell).

En brannmur (eng. firewall) har som oppgave å beskytte datamaskinen mot mistenkelig innkommende trafikk og vanligvis også å kontrollere utgående trafikk. Tatt i betraktning at dagens datamaskiner hele tiden er koblet til internett, er det nødvendig med en brannmur for å unngå inntrenging. En vanlig misforståelse er at en brannmur også beskytter mot virus og skadelig programvare. Brannmuren gjør det ikke, men har som oppgave å stoppe uautorisert trafikk. Det kan for eksempel være noen som prøver å fjernstyre datamaskinen, trekke ut informasjon fra den eller plante skadelig programvare på den.

Det finnes mange forskjellige typer brannmurer. I ruteren er det en variant, men den er kun et supplement til programvarebrannmurer som er installert på nettverkets datamaskiner. For eksempel beskytter ikke ruterens brannmur i det hele tatt i forbindelse med angrep inne i det lokale nettverket (hvis en datamaskin uten skadelig programvare blir angrepet av en skadelig programvareinfisert datamaskin i det samme nettverket). Heldigvis er det innebygde brannmurer i alle moderne operativsystemer og det finnes også mange separate brannmurprogramvarer. Sikkerhetspakker består for eksempel vanligvis av både et antivirusprogram, et antispionprogram og en brannmur. De forskjellige brannmurprogramvarene er svært forskjellige når det gjelder hvor intelligente og brukervennlige de er. Med intelligent, menes ikke bare hvor flinke de er til å stoppe uautorisert trafikk, men også hvor flinke de er til å forstå hvilken trafikk som definitivt bør tillates. En dårlig brannmur kan være veldig sikker, ved å blokkere all trafikk. Det fører imidlertid vanligvis til at brukeren ikke kan bruke datamaskinen sin på ønsket måte og derfor deaktiverer brannmuren.

Innebygd brannmur i Windows 10

 Innebygd brannmur i macOS

En brannmur kan fungere på flere forskjellige måter. Den kan fungere med pakkefiltrering, ved å analysere IP-adressene (til avsender og mottaker), hvilken type pakke som sendes og til hvilken port pakken skal. Trafikk som oppfører seg mistenkelig stanses og brukeren varsles. Brannmuren kan også kontrollere kommunikasjon mellom ulike applikasjoner og sperre porter. Port 23 brukes for eksempel til fjernkontrollfunksjonen Telnet, som er en funksjon som vanlige brukere svært sjelden bruker, men som er vanlig for å trenge seg inn. For å øke sikkerheten er denne porten ofte sperret og brukeren må godkjenne om den alltid skal holdes åpen.

Noen ganger kreves det at brannmuren konfigureres med en mange regler for hvilken trafikk den skal sperre eller ikke. I eldre brannmurprogramvare kan disse reglene være vanskelige å konfigurere, men i dag løses dette på en smidig måte. Når en ny brannmur installeres på en datamaskin, vil brukeren i starten få mange spørsmål om hvilken trafikk de ønsker å tillate. Brannmuren kan for eksempel spørre brukeren om de virkelig vil tillate et program å koble seg til internett. Over tid lærer brannmuren hvilken type trafikk som er godkjent og reduserer deretter antall ganger den forstyrrer brukeren med kontrollspørsmål.

Akkurat som en brannmur ikke erstatter et antivirusprogram, kan ikke et antivirusprogram erstatte en brannmur. Derfor finnes det mange sikkerhetssuiter som inneholder begge applikasjonene, men det er også mulig å bruke for eksempel Windows' egne innebygde brannmur og et antivirusprogram fra en annen produsent.

Som navnet tilsier, er et antivirusprogram utviklet for å beskytte datamaskinen din mot virus og andre typer skadelig programvare. Et moderne antivirusprogram fungerer med flere deteksjonsmetoder. Den tradisjonelle tilnærmingen er å jobbe reaktivt og bruke virusdefinisjoner som alle filer sammenlignes med. Problemet er at disse definisjonene raskt blir foreldet, fordi nye definisjoner må opprettes for hver ny skadelig programvare. Å sammenligne hver fil med alle kjente trusler, krever også mye prosessorkraft fra datamaskinen, den vil da føles treg. I tillegg, uansett hvor raskt sikkerhetsselskapene jobber, er det alltid en tidsluke mellom oppdagelsen av den skadelige programvaren og til beskyttelsen opprettes og oppdateres på brukernes datamaskiner. Det er faktisk mulig å la antivirusprogrammene analysere mistenkelige programmer og sammenligne dem med hvordan tradisjonell skadelig programvare er bygget opp. Problemet med en slik løsning er at den skaper mange falske alarmer (antivirusprogrammet varsler om filer som faktisk er helt ufarlige). Moderne antivirusprogrammer jobber derfor i økende grad på en proaktiv måte, der de identifiserer truslene etter hvordan de oppfører seg. Hvis et program oppfører seg som et virus, trojan, orm, rootkit eller annen type skadelig programvare, kan antivirusprogramvare stoppe programmet før det kan forårsake skade. Endelig begynner også antivirusprogrammer å dra nytte av nettjenester. Takket være vår konstante tilkobling til internett kan sikkerhetsselskapene samle informasjon om hvilke trusler som for tiden sprer seg, og deretter gjøre sikkerhetsprogramvaren ekstra oppmerksom på dette.

Dagens datamaskiner bør være beskyttet av et antivirusprogram for å ha god sikkerhet. Til tross for dette velger mange å ikke bruke antivirusprogrammer fordi programmene gjør datamaskinen treg. Det var sikkert tilfellet tidligere, men det har vært stor forbedring på den fronten. I dag finnes det også mange gratisalternativer som Microsoft Security Essentials, AVG Antivirus og Avast Antivirus, som gjør at det er mulig å få god grunnleggende beskyttelse uten kostnad.

Det er flere ting som skiller mellom de ulike antivirusprogrammene. Et av de viktigste punktene er selvsagt hvor effektive de er til å finne skadelig programmer, men også brukervennlighet, antall falske alarmer, muligheten til å fjerne infeksjoner og fremfor alt innvirkningen på datamaskinens ytelse, er vel verdt å vurdere når du skal velge programvare. AV-Test og AV-Comparatives er to organisasjoner som utfører løpende uavhengige tester av de store antivirusprogrammene. Nettstedene deres er vel verdt å besøke for å se hvordan et gitt program håndterer nylige trusler og hvor effektivt det er.

• www.av-test.org
• www.av-comparatives.org

Hvert år velger AV-Comparatives de beste antivirusprogrammene.

Merk deg at to installerte antivirusprogrammer ikke er bedre enn ett. Datamaskinen kan til og med bli skadet hvis to antivirusprogrammer installeres samtidig. Det er fordi de to antivirusprogrammene oppfatter hverandre som skadelig programvare og prøver derfor å deaktivere og fjerne hverandre. Det fører igjen til at programmene føler at datamaskinen er under angrep.

Meningene er delte om det kreves antivirusprogramvare for datamaskiner som kjører macOS. Mac-er påvirkes ikke av skadelig programvare for Windows, men de kan derimot brukes for å spre dem. At Mac-er ikke blir infisert av virus og skadelig programvare er en myte, men programmene som er skadelige for Mac-er, er i dag langt færre enn de som infiserer Windows-datamaskiner. Sikkerhetsselskapet F-Secure registrerte kun 121 nye og unike skadelige programvarer for macOS i 2012 (riktignok en økning fra 2011, da de kun registrerte 59 nye og unike skadelige programvarer for macOS)18. Samtidig er Windows-datamaskiner mye mer interessante å angripe fordi det er mange flere Windows-datamaskiner i verden og de skadelige programvarene kan dermed lettere spre seg på den plattformen. De siste årene har antall macOS-brukere økt betydelig, det begynner å gjøre plattformen mer interessant for å spre skadelig programvare. Hvorvidt det fører til en prosentandel av flere infiserte Mac-er, er imidlertid usikkert, fordi det avhenger av hvilke mangler som blir funnet. 

De fleste sikkerhetspakkene har også innebygd beskyttelse mot spionprogrammer (programmer som stjeler informasjon og i noen tilfeller også kombineres med annonseprogram). For å fjerne denne skadelige programvaren har Microsoft gitt ut et gratisverktøy kalt Windows Defender, som kan lastes ned fra www.microsoft.se for Windows XP Service Pack 2 og nyere. I Windows 7 og nyere er den innebygd fra starten av. Hvis datamaskinen din allerede har en sikkerhetspakke med innebygd antispionprogram bør du ikke installere Windows Defender i tillegg.

Mange e-posttjenester, sosiale nettverk og andre nettsteder, som krever innlogging, tilbyr i dag at datatrafikken sendes over HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) i stedet for vanlig HTTP. Det vil si at informasjonen som sendes ikke kan fanges opp. kontroller om nettadressen starter med HTTPS for å vite om tilkoblingen til et bestemt nettsted er sikkert eller ikke. Noen ganger er HTTPS-overføring aktivert som standard, mens den ellers må aktiveres manuelt av brukeren.

Tilkobling til Twitter med HTTPS. Hengelåsen til venstre for adressefeltet (innsirklet ioransje) indikerer at tilkoblingen er kryptert.

Med HTTPS er du garantert at informasjonen som sendes ikke kan fanges opp. Det sier ingenting om innholdet på nettstedet er sikkert eller ikke. 

En annen fordel med HTTPS er bruken av sertifikater. Akkurat som vi mennesker ber om legitimasjon, kan eiere av nettsteder kjøpe sertifikater fra en sertifiseringsinstans (f.eks. Norton Verisign) for å "legitimere" nettstedene sine. Det forhindrer et nettsted i å utgi seg for å være noe annet enn det den egentlig er. Hvis en besøkende har blitt lurt til en falsk versjon av Gmail, vil nettleseren advare om at sertifikatet er ugyldig. Selv om hvem som helst kan lage sine egne sertifikater, kan de ikke få dem verifisert av en sertifiseringsinstans. Hvis sertifikatene ikke er verifisert av en sertifiseringsinstans, vil heller ikke nettlesere stole på dem.

I 2011 oppsto det en stor skandale da det kom frem at den nederlandske sertifikatmyndigheten Diginotar var blitt hacket. Det fikk store konsekvenser fordi hackergruppen bak kunne utstede falske sertifikater som nettleserne trodde var pålitelige, fordi de ble verifisert av troverdige Diginotar. Da dette ble kjent ble nettlesere oppdatert til ikke lenger å stole på Diginotars sertifikat. Noen ganger var de falske sertifikatene gyldige, de kunne for eksempel brukes til å fange opp e-posttrafikk og lede besøkende til falske nettsteder. Diginotar ble erklært konkurs kort tid etter, fordi de ikke lenger hadde noen troverdighet igjen.