Ikke glem røykvarsleren!

En brann oppstår under relativt strikte forhold. Det kreves visse forutsetninger for at ilden skal oppstå, og hvis du har kontroll på forutsetningene, kan du stoppe den. For at en brann skal oppstå, kreves det først og fremst et brennbart materiale. Deretter kreves det oksygen og tilstrekkelig høy varme for at materialet skal antennes. Hvis man fjerner det brennbare materialet, kalles det lemping. Hvis man i stedet fjerner/reduserer tilgangen på oksygen, kalles det kvelning. Og hvis temperaturen senkes til under materialets antennelsestemperatur, kalles det kjøling.

Når ilden først har oppstått, går det veldig fort, og mange ganger rekker man ikke å reagere før flammene har blitt så store at de ikke kan slukkes for hånd. Brann om natten er en stor medvirkende faktor til skader og dødsfall. Siden brannen ikke lager lyd, er det vanskelig å våkne før det er for sent. Med en eller flere velplasserte røykvarslere oppdages en begynnende brann som regel i så god tid at ilden kan slukkes, eller i verste fall at mennesker kan evakueres fra bygningen. Minst én røykvarsler skal finnes i alle hjem, men det anbefales minst én røykvarsler per etasje og helst en i tilknytning til kjøkkenet og en i tilknytning til hvert soverom. Husk imidlertid å ikke plassere røykvarsleren like over ovnen eller like utenfor badet, siden damp og os kan utløse falske alarmer.

Går én alarm, går alle

Det finnes også røykvarslere som kommuniserer med hverandre for å gi enda bedre varsling i boligen dersom det brenner, for eksempel Housegard Origo. Disse variantene er helt trådløse og kommuniserer trådløst med hverandre. Så hvis én av røykvarslerne registrerer røyk eller brann, utløses de andre røykvarslerne også. Housegards variant fungerer med maks 30 tilkoblede røykvarslere i samme system, og reagerer på både røyk og høy varmeutvikling.

Hvis du også vil ha kontroll på boligen når du ikke er til stede, finnes det løsninger som muliggjør kobling til mobilen. Hvis du allerede har et smarthjemsystem, kan du som regel utvide det med røyksensorer, slik at du blir varslet på mobilen hvis det skjer røykutvikling hjemme. Cleverios solid konstruerte røykdetektor krever ikke et eksisterende system, men kobles direkte til hjemmets wifi og kan styres via mobilen. Den varsler om både røyk og høy varmeutvikling.

Røykvarslere som bruker vanlige alkaliske 9 V-batterier, bør få disse skiftet ut én gang i året, med fordel på røykvarslerens dag. Husk alltid å teste røykvarsleren ved å trykke på testknappen når du har skiftet batteri. Hvis røykvarsleren piper, fungerer den korrekt.

I de fleste røykvarslere er det et 9 V-batteri.

Et litiumbatteri i en røykvarsler holder ca. fem ganger lenger enn et alkalisk batteri. Det er imidlertid like viktig som alltid at røykvarsleren uansett testes, for å sikre at den fungerer som den skal.

Brannslukkeren er kanskje den vanligste sikringen mot brann og må finnes i alle boliger. Brannslukkere finnes i ulike størrelser og klasser med ulike funksjoner og bruksområder. Hos oss finner du en mindre variant på 1 kg (21026/21025) som vanligvis er nok til å slukke mindre branner i f.eks. levende lys eller på komfyren. Brannslukkeren er A-, B- og C-klassifisert, noe som betyr at den kan slukke branner som oppstår både i faste materialer (A), flytende væsker som olje og maling (B) og gass (C). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler aldri brannslukkere som er mindre enn 6 kg. Derfor skal slukkere på 1 kg anses som et supplement til de større variantene. Små brannslukkere er også bra på steder der plassen er begrenset, som i bilen eller båten. Større håndslukkere kan som regels skaffes på din lokale bygg- og jernhandel og kommer i størrelser på opptil 6 kg.

Plassering av brannslukker

Håndslukkere skal alltid være lett tilgjengelige og enkle å se. Ved kjøp av brannslukkere følger det ofte med veggfester for å montere slukkeren i en egnet høyde og slik at de alltid er på samme sted. Slukkeren skal alltid monteres i en slik høyde at du lett kan få tak i den og bruke den. Det anbefales at håndtaket er maks 1,5 meter opp fra gulvet, men at bunnen på slokkeren er minst 10 cm opp fra gulvet. For å synes så godt som mulig skal hovedslukkeren være rød og montert på et lett tilgjengelig sted.

I Norge er det ikke tillatt å selge hvite brannslukkere som skal brukes som hovedapparat. Supplementsutstyr (mindre brannslukkere) kan imidlertid være hvite.

Pulverslukker

Brannslukkere kommer ikke bare i forskjellige klasser, men også med forskjellig innhold. De vanligste variantene er skum, karbondioksid og pulver. Pulverslukkere egner seg bra hjemme siden de kan slukke branner i de fleste materialer. Dessuten har de best slukkekapasitet i forhold til vekten, sammenlignet med de andre slukkertypene. Ulempen er imidlertid at det er vanskelig å bli kvitt pulverrestene etter at brannen er slukket.

Pulverbrannslukkere kan brukes overalt og finnes ofte som håndslukkere i ulike størrelser. Siden pulveret heller ikke leder strøm, er det fordelaktig ved slukking av elektrisk utstyr. Det du imidlertid må tenke på når det gjelder følsomt utstyr, er at det er veldig vanskelig å sanere utstyret etter slukking.

Skumslukker

Skumslukkere bruker ett eller flere kjemikalier utblandet med vann og legger seg som en hinne over ilden og kveler den. Skumslukkere er for det meste A- og B-klassifisert og er derfor ikke egnet til gass. Innholdet i en skumslukker leder dessuten elektrisitet, og derfor bør man vurdere muligheten for å koble ut brennende elektrisk utstyr før slukkearbeidet begynner. En annen ulempe med skumslukkere er at de aldri skal oppbevares under 0° C, fordi innholdet kan bli fryst.

For den som vil ha en ekstra slukker i båt, kan likevel en skumslukker være egnet på tross av flere ulemper. I båt er det ofte i direkte tilknytning til kjøkkenet eller motoren at brannen oppstår, og der har skumslukkeren noen fordeler. Blant annet har den god slukkeevne på flytende væsker. For eksempel matfett og bensin.

Hvis brannslukkeren ikke er for hånden og det begynner å brenne i eksempelvis stekepannen, bør du ikke bruke vann som slukkemiddel. Vann fungerer bra når det brenner i faste materialer, men når det brenner i flytende substanser, for eksempel matfett, er det et dårlig alternativ. Det skyldes at vann har høyere tetthet enn oljen, som da i stedet legger seg på overflaten av vannet og fortsetter å brenne. Det samme gjelder for blant annet bensin, alkoholer og maling. Når disse brannene oppstår, gjelder det å kvele ilden slik at den ikke mates med oksygen. Dette gjøres best med et brannteppe, men kan også gjøres med tekstiler av naturlig materiale, som bomull. Det er viktig å ikke bruke et syntetisk materiale, siden det lett kan ta fyr.

Fordelen med branntepper kontra tepper av naturlige materialer er at de siden 1997 har måttet oppfylle en del kriterier for å bli klassifisert som brannteppe. Teppet må tåle opptil 500 °C uten å ta fyr, og det skal heller ikke slippe gjennom branngasser, men skal være helt tett. Disse kravene stilles ikke til vanlige tepper og derfor kan de, hvis du har uflaks, ta fyr mens du prøver å kvele den første ilden.

Det aller viktigste når du prøver å kvele en ild ved hjelp av et teppe, er å være besluttsom og ikke tvile. Legg raskt teppet over ilden og se til at det ikke kommer noe oksygen inn gjennom en åpning. Hvis teppet plasseres på en solid overflate som har tatt fyr, skal den som slukker stryke med hånden over teppet for å sikre at flammene har lagt seg.

Hjertelig velkommen inn i butikkene våre for å skape et tryggere hjem!