Batteriene i våre mobiler og nettbrett får stadig høyere kapasitet for hvert år som går. Det fører til at de tar stadig lengre tid å lade. Samtidig har lanseringen av USB-C (se Ladekontakter) muliggjort bruk av samme kontakt for alle våre bærbare enheter. For å kunne bruke samme lader til mobil, nettbrett og datamaskin kreves det ladeteknologier som kan hurtiglade både store og små batterier.
Det er to ting som begrenser mulighetene for universelle hurtigladeløsninger. For det første kan ikke Li-ion- og Li-poly-batterier hurtiglades på samme måte som NiMH-batterier kan. Det er ikke mulig å øke ladestrømmen ubegrenset uten å samtidig skade batteriene. Jo høyere kapasitet batteriene har, desto høyere strøm kan de imidlertid lades med. Derfor kan et stort nettbrettbatteri og et databatteri lades med høyere ladestrøm enn et lite mobilbatteri.
For det andre kan ikke USB-kabler bære høye ladestrømmer. Micro-USB-kabler tåler ikke mer enn litt over 2 A over lengre perioder, noe som betyr at den maksimale ladeeffekten er omtrent 10 W (USB-spenningen er 5 V). USB-C-kabler kan håndtere 3 A, men det gir fortsatt ikke mer enn 15 W.
Mobiler med batterier med virkelig høy kapasitet kan lades med høyere ladeeffekt enn 10 W, i hvert fall når de er nesten utladet. Googles referansemobil Nexus 6 kan lades fra 0 % til 60 % på litt over en halvtime. Til dette kreves en ladeeffekt på 15 W, som ved vanlig USB-lading ville tilsvare 1 A mer enn det som Micro-USB-kabler er konstruert for. Grunnen til at dette likevel er mulig, er at Nexus 6 har støtte for ladeteknologien Quick Charge 2.0. Hvis Nexus 6 kobles til en Quick Charge 2.0-lader, går ladespenningen opp fra 5 V til 12 V. Ved 12 V holder det med 1,25 A for å overføre 15 W. Nexus 6 kan også lades med alle vanlige USB-ladere, akkurat som alle andre mobiltelefoner.
Forskjellen i ladehastighet mellom en vanlig USB-lader på 2 A og en Quick Charge 2.0-lader er størst når mobiltelefonens batteri er tomt eller nesten tomt. Jo mer oppladet batteriet er, jo lavere ladestrøm lades det med. Når batteriet begynner å bli fullt, synker ladestrømmen under den maksimale strømmen for en vanlig USB-lader på 2 A, noe som gjør at ladingen foregår like raskt uansett hvilken lader som brukes. Det er derfor Nexus 6-batteriet kan lades opp til 60 % på litt over en halvtime, mens det tar opptil to timer å lade det helt opp (ved bruk av en Quick Charge 2.0-lader).
For å kunne dra nytte av Quick Charge 2.0 må både mobiltelefonen (eller nettbrettet) og laderen ha støtte for Quick Charge 2.0. Iphone 6 Plus har et stort batteri, men ikke støtte for Quick Charge 2.0, og kan derfor ikke lades hurtigere av en slik lader. Støtte for Quick Charge 2.0 indikeres av den offisielle logoen.
Slik navnet antyder er Quick Charge 2.0 en videreutvikling av den opprinnelige Quick Charge. Forskjellen er at den 2.0-versjonen kan lade med enda høyere effekt. Begge versjonene er fullstendig kompatible med hverandre.
Quick Charge 2.0 er en oppfinnelse av Qualcomm, som produserer Snapdragon-systembrikken. Snapdragon brukes i en betydelig andel av verdens Android- og Windows-baserte mobiltelefoner og nettbrett. Qualcomm har innebygd støtte for Quick Charge 2.0 i flere av sine systembrikker, noe som har bidratt til den raskt økende andelen av Quick Charge 2.0-kompatible mobiltelefoner og nettbrett. Qualcomm selger også ladekretsen separat, slik at mobiltelefonprodusenter som bruker systembrikker fra konkurrenter, kan dra nytte av Quick Charge-teknologien.
Nedenfor vises en liste over utvalgte mobiltelefon- og nettbrettmodeller som er vanlige i det nordiske markedet, og som støtter Quick Charge 2.0.
Produsenter | MODELLER |
---|---|
HTC (Rapid Charge) | HTC One (M8), HTC One (M9) |
LG | LG G4 |
Motorola (Turbo Charge) | Nexus 6 |
Samsung (Adaptive Fast Charge) | Galaxy Note 4, Galaxy S6, Galaxy S6 Edge, Galaxy S7, Galaxy S7 Edge |
Sony | Xperia Z3 Compact, Xperia Z3+, Xperia Tablet Z4, Xperia Z5, Xperia X |
Mobiltelefon- og laderprodusentene har dessverre valgt å bruke egendefinerte navn på Quick Charge 2.0-teknologien. Adaptive Fast Charge (Samsung), Rapid Charge (HTC) og Turbo Charge (Motorola) er tre andre navn for Quick Charge 2.0-teknologien. I og med at det bare er navnet som er forskjellig, går det utmerket å bruke en Adaptive Fast Charger fra Samsung til å lade en Rapid Charge-mobiltelefon fra HTC.
Quick Charge-ladere deles inn i to klasser. Klasse A, som er klassen som brukes i dag, kan overføre strøm ved spenningene 5 V, 9 V og 12 V. Siden Micro-USB-kabler er laget for opptil rundt 2 A, tilsvarer dette en effekt på 24 W (ved 12 V). Ved bruk av USB C-kabler kan strømmen økes til 3 A og dermed en effekt på opptil 36 W (ved 12 V).
Klasse B, som sannsynligvis kommer i fremtiden, har også støtte for overføring av strøm ved spenningen 20 V. Den maksimale effekten vil da øke til 60 W.
Det er ingen risiko for at batteriet tar skade av den høyere ladeeffekten som Quick Charge-ladere muliggjør. Ladekretsen i en mobiltelefon sørger for at ladingen foregår kontrollert, uavhengig av spenningen og strømmen i ladekontakten. Slitasjen på batteriet øker heller ikke. Den høyere ladestrømmen brukes bare når batteriet er utladet og mottakelig for høyere strøm.
Til tross for det store utvalget av forskjellige spenninger og strømstyrker er alle Quick Charge 2.0-produkter kompatible med hverandre. Som vanlig er det den laveste fellesnevneren som bestemmer hvor raskt ladingen kan foregå. Alle Quick Charge 2.0-ladere har også støtte for vanlig 5V-lading. Dette betyr at laderne kan brukes med alle mobiltelefoner og nettbrett som lades opp via USB. Det er derfor på ingen måte skadelig å bruke en Quick Charge 2.0-lader på en enhet som ikke har Quick Charge-støtte.
Quick Charge 3.0 ble lansert som en direkte oppfølger til Quick Charge 2.0. Teknikken er fullt kompatibel med tidligere versjoner. Quick Charge 2.0 kan lade med 5 V, 9 V, 12 V eller 20 V. Ulempen med faste spenninger er at de sjeldent gir den optimale spenningen til enheten. Med Quick Charge 3.0 kan mobilen lades med en spenning mellom 3,6 V og 20 V (200 mV-steg). Det gjør at den tilkoblede enheten lades på en mer effektiv måte som både gir en mer kjølig og effektiv ladning. Quick Charge 3.0 er inndelt i Klasse A og B der klasse A gir opp til 12 V og Klasse B tillater 20 V-ladning. Med en USB-C-kabel kan klasse A levere opp til 36 W (24 W med Micro-USB) og klasse B opp til 60 W (36 W med Micro-USB). Her er en liste med kompatible enheter.
Produsenter | Modeller |
---|---|
Asus | Zenfone 3 |
HP | Elite X3 |
HTC | HTC U Ultra |
LG | LG G6 |
Samsung | Galaxy S8, S8 Plus |
Den nyeste versjonen av Quick Charge er 4, som ble presentert mot slutten av 2016. Fordelene sammenlignet med tidligere teknologier inkluderer bedre temperaturhåndtering og muligheten til å justere spenningen med så lite som 20 mV. Ifølge Qualcomm gjør dette ladingen både raskere og sikrere.
Quick Charge 4 introduserte også støtte for USB-PD. Det betyr at en USB-PD-lader kan brukes for å lade en enhet med støtte for Quick Charge 4, og omvendt.
Standarden ble ytterligere forbedret, hovedsakelig gjennom flere sikkerhetsfunksjoner, i midten av 2017 med Quick Charge 4+. På Qualcomms nettside finnes det en liste over alle enheter som støtter Quick Charge: Enhetsliste. Støtten for Quick Charge 4 (4+) er tilgjengelig fra Snapdragon 835 og senere. Les mer om Snapdragon i systemchip.
Når Oneplus 3 ble lansert (juni 2016) presenterte de en, for oss i Norden, ny hurtigladingsteknikk: Dash Charge. Ifølge Oneplus selv skal det være mulig å lade batteriet 60¨% på en halvtimes tid, omtrent dobbelt så raskt som ved vanlig USB-lading.
Teknikken heter egentlig VOOC. Den er produsert av Oppo og sitter også i deres flaggskipsmodeller. Oppo kaller teknikken for Flash Charge, men det er i grunnen samme teknikk som Dash Charge. Hurtigladingen oppnås gjennom å heve strømmen fra 2 A, som er standard for vanlig USB-lading, opp til maksimalt 5 A.
Dash Charge kan brukes sammen med USB-C eller en Micro-USB-kabel, men ikke hvilken som helst kabel. På grunn av de høye strømmene kreves det en spesialkabel som er tilpasset disse strømmene.
Dash Charge er ikke kompatibel med Quick Charge. Teknikkene i seg selv er likeverdige når det kommer til hvor raskt de lader, men det finnes noen forskjeller mellom dem. Dash Charge genererer mindre varme enn Quick Charge mens Quick Charge er kompatibel med flere enheter.
Dash Charge-ladere fungerer også med enheter som ikke har støtte for Dash Charge, men da bare i vanlig ladehastighet.
USB Implementers Forum, som utvikler USB-standarden, har også utviklet en hurtigladeteknologi: USB-PD (USB Power Delivery). Maksimal effekt for USB-PD er 100 W, noe som gjør spesifikasjonen passende for mobiler, nettbrett og datamaskiner. Ladespenningen tilpasses etter tilkoblede enheter til 5 V, 12 V eller 20 V. I motsetning til for eksempel Quick Charge og Dash Charge, er USB-PD en åpen standard som alle produsenter kan implementere.
For å nå 100 W økes spenningen til 20 V og strømmen til 5 A. Siden ikke alle kabler er tilpasset for så høye strømmer, inneholder standarden en kabelkontroll. Før lading starter, kontrollerer den tilkoblede enheten hvor mye strøm den tilkoblede kabelen tåler og tilpasser deretter lade strømmen etter kabelens kapasitet.
Enheter med støtte for USB-PD øker raskt i antall, og stadig flere produsenter går over fra andre standarder til USB-PD. Dette takket være at samme standard kan brukes til lading av datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner osv. Nedenfor følger en liste med mobile enheter som bruker USB-PD for hurtiglading. For informasjon om nettopp din mobil eller nettbrett, se produsentens spesifikasjoner.
Produsenter | Modeller |
---|---|
Apple | iPhone 8, 8 Plus og nyere |
Apple | iPad Pro 10.5 og 12.9 |
Pixel, Pixel 2 og nyere | |
Samsung | Galaxy S20, S21, S22 |
Nintendo | Switch |
USB-PD 2.0 Oppfølgeren USB-PD 2.0 introduserte støtte for flere spenninger: 5 V, 9 V, 15 V og 20 V. Støtten for 12 V ble også fjernet. Den første versjonen av USB-PD hadde seks faste profiler for lading med faste effekter. Ulempen med faste profiler er at samtidig lading av mer enn én enhet går unødvendig sakte, siden en enhet kan reservere mer effekt enn den egentlig trenger. Ladingen blir heller ikke så effektiv som den kunne ha vært.
USB-PD 2.0 har derfor ingen faste profiler, men kan levere mellom 0,5 W og 100 W avhengig av hvor mye effekt som er tilgjengelig hos laderen og hvor mye tilkoblede enheter krever. Det gjør ladingen mer effektiv og at laderen over tid bruker mindre strøm.
Den tredje versjonen av USB-PD medførte ikke større oppdateringer i effektivitet. Til daglig bruk vil brukeren ikke merke noen direkte forskjell mellom lading med PD 2.0 og PD 3.0. Imidlertid introduserte USB-PD 3.0 en rekke nye sikkerhetsfunksjoner som blant annet holder øye med enhetens batteristatus.
PPS (Programmable Power Supply) ble utviklet som et tillegg til USB-PD 3.0, men er ikke en obligatorisk del av standarden. Med andre ord, en PD 3.0-lader trenger ikke støtte for PPS. Selv om USB-PD 2.0 løste problematikken med faste profiler, var laderne låst til spenningene 5 V, 9 V, 15 V og 20 V. Med PPS er de faste spenningsnivåene fjernet til fordel for helt programmerbar lading. Det betyr at laderen fritt kan justere spenningen mellom 3,3 V - 21 V i steg på 20 mV.
Samsung Galaxy S20 Ultra er et eksempel på en enhet som krever en PPS-lader. S20 Ultra støtter 45 W lading, men ikke innenfor de faste USB-PD-profilene. Mobilen krever nemlig 10 V og 4,5 A for 45 W-lading,
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer