I løpet av de siste årene har vi beveget oss lengre og lengre bort fra våre tradisjonelle måter å lytte til musikk og se film på. Vi bruker sjelden CD-plater og DVD- eller Blu-ray-plater, fordi de klassiske optiske platene nesten helt er erstattet av datamaskiner, mobiltelefoner, nettbrett og NAS-er (nettverksharddisker). En av de store fordelene med dette er at enhetene kan kommunisere med hverandre, slik at alle medier kan strømmes på kryss og tvers gjennom huset over det eksisterende hjemmenettverket. Det er nettopp disse mulighetene vi fokuserer på i dette kapittelet.
UPnP er én av de absolutt vanligste måtene å dele medier på i et nettverk. Forkortelsen står for Universal Plug and Play, noe som innebærer mange ting. I nettverkssammenheng gjør UPnP for eksempel at vi lett kan finne en nettverkstilkoblet skriver. I multimediasammenheng (UPnP AV) gjør teknologien at mediespillere automatisk leter opp musikk-, bilde- og videofiler på en datamaskin eller en NAS.
Logoen indikerer at et produkt er kompatibelt med UPnP.
UPnP-klienter som mediespillere og nettradioer får materialet sitt fra en UPnP-server, som vanligvis består av en påslått datamaskin eller en NAS. Windows har en innebygd UPnP-server som gjør at biblioteket i Windows Media Player for eksempel kan nås fra de nevnte enhetene. Det finnes også tredjepartsservere som Twonkymedia, som gir økt og forbedret UPnP-støtte.
UPnP-kritikere hevder ofte at UPnP egentlig står for Universal Plug and Pray. UPnP er nemlig en utrolig bred standard, noe som ikke utelukkende er positivt. Blant ulempene kan vi for eksempel nevne at to produkter ikke nødvendigvis vil fungere sammen bare fordi de er merket med UPnP-logoen.
DLNA (Digital Living Network Alliance) arbeider for at alle medierelaterte enheter i hjemmet skal kunne kommunisere med hverandre, uten problemene som av og til oppstår med UPnP. De sertifiserer derfor produkter som oppfyller deres tekniske krav, slik at forbrukere i siste instans kan være nesten helt sikre på at to DLNA-sertifiserte produkter fungerer sammen.
DLNA-sertifiserte produkter skal kunne kommunisere med hverandre.
I dag ser vi ofte DLNA-logoen på TV-apparater, ettersom det er noe som TV-produsentene aktivt har markedsført. Dette skyldes at stadig flere TV-apparater er utstyrt med innebygde mediespillere. Det er imidlertid ikke bare TV-apparater som kan DLNA-sertifiseres. Sertifiseringen finnes på alt fra frittstående mediespillere og digitale TV-bokser til NAS-er, mobiltelefoner og skrivere. Alle disse produktene skal kunne kommunisere med hverandre takket være DLNA.
Ettersom DLNA spenner over et så bredt spekter av produkttyper, er de ulike funksjonene inndelt i flere klasser. Et produkt kan være merket med én eller flere klasser, avhengig av hva det skal kunne gjøre i DLNA-sammenheng.
Funksjonen i noen av klassene i et DLNA-nettverk
Det finnes også spesielle klasser for mobiltelefoner, for eksempel mobiltelefontilpassede server- og spillerklasser. I tillegg til disse finnes det klasser for opp- og nedlasting av filer til og fra mobile enheter, samt en klasse for styring av et DLNA-system via mobiltelefoner. Alle klasser beskrives på DLNAs offisielle nettsted (www.dlna.org/digital_living/devices).
DLNA er altså mye mer enn bare en teknologi som gjør at en mediespiller enkelt kan hente materiale fra en server. DLNA gjør det også mulig å styre medier på kryss og tvers mellom ulike spillere og datamaskiner.
Windows 10 og Windows 8 har innebygd støtte for å sende medier til DMR-enheter (Digital Media Renderer). Man høyreklikker bare på en fil i Utforsker og velger hvor den skal spilles av.
Velg hvor en film skal spilles av.
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer