Kvinner i teknologiens historie
Teknologihistorien er fylt av mennesker som har stått for kjente innovasjoner og fremskritt, og i dag har alle hørt navnene Bill Gates, Alan Turing og Linus Torvalds. Men et tilbakevendende tema er de kvinnene i historien som har stått for store gjennombrudd, men som i dag er relativt ukjente. Her vil vi løfte frem 5 kvinner som ikke har fått anerkjennelsen de fortjener, i en bransje dominert av menn.
Dr Kateryna Jusjtjenko
Oppfinneren av et av de første høynivåspråkene
Kateryna Jusjtjenko (Катерина Ющенко) var en ukrainsk dataviter som utviklet programmeringsspråket Address, et av verdens første høynivåspråk. Hennes innovasjon – på samme måte som de fra mange andre kvinner – har ikke i det hele tatt fått samme gjennomslag i historiebøkene som den fortjener. Språket kom før de mer kjente språkene, som Fortran og ALGOL 60. I motsetning til disse støttet det også indirekte adressering og en funksjon som tilsvarer dagens pekere, en mekanisme som ikke ble populær før mye senere.
Jusjtjenko ble født i 1919 i Ukraina. Hennes far var ukrainsk nasjonalist, og i 1937 ble han arrestert. Da hennes mor forsøkte å bevise hans uskyld, ble hun også arrestert og fengslet. Jusjtjenko hadde akkurat begynt å studere ved universitetet i Kiev, men ble utvist som en "datter av folkets fiender". Den eneste institusjonen som aksepterte henne på et fullt statlig stipendium, var Samarkand University i Uzbekistan.
Da hun flyttet tilbake til Ukraina etter andre verdenskrig, ble hun tildelt doktorgrad i 1950 av Kyiv Institute of Mathematics ved det ukrainske vitenskapsakademiet – den første kvinnen i Sovjetunionen som fikk doktorgrad i fysikk- og matematikkvitenskaper i programmering. Hun var seniorforsker i 7 år og ble senere sjef for instituttet for datavitenskap.
Bild: Ukrainas statliga vetenskapliga och tekniska bibliotek
To år senere kjøpte instituttet den første MESM, eller Small Electronic Calculating Machine. Det var en av de første universelt programmerbare datamaskinene i Europa sammen med svenske BARK, og Jusjtjenko ble utnevnt til sjef for MESM-laboratoriet. Datamaskinene skulle brukes til dataanalyse innen forskningen, og de bestod av en CPU på 6000 vakuumtuber. Hele systemet på 60 m² trakk 25 000 W! Hun innså at komplekse oppgaver ikke kunne utføres av MESM, som hadde lite minne og var veldig langsomt. Det måtte i stedet gjøres av et høynivå-programmeringsspråk, men det krevde en måte for mennesker å kunne programmere på det språket.
Hun eksperimenterte mye og skapte sammen med kollegaer et adresseprogrammeringsspråk som angav minnecelleadresser i stedet for sifre. På den måten var hennes oppfinnelse to år foran Fortran, tre år foran Cobol og fem år foran ALGOL. Programmeringsspråket Address ble brukt til å løse økonomiske problemer, men også innen fly, romforskning, maskinutvikling og av det sovjetiske forsvaret – først og fremst til å beregne banene for ballistiske missiler på 1950–1960-tallet. Address ble også brukt under Apollo-Soyuz-testen i 1975 mellom USA og Sovjetunionen, den første dokkingen av to romfarkoster.
Kateryna Yushchenko fikk mange utmerkelser og ble medlem og korrespondent for AS USSR. Hennes portrett pryder også entréen til galleriet for programmeringshistorie på World Museum of Information Technology i England.
Marie Van Brittan Brown
Oppfinneren av det første kamerabaserte hjemmesikkerhetssystemet
Sikkerhetssystemer for hjem består i dag først og fremst av ett eller flere overvåkingskameraer, og fundamentet for det ble lagt av Marie Van Brittan Brown, oppfinneren av det første hjemmesikkerhetssystemet. Patentet for oppfinnelsen ble innlevert i 1966, og det påvirket senere moderne hjemmesikkerhetssystemer som fremdeles brukes i dag.
Browns oppfinnelse ble inspirert av sikkerhetsrisikoen hennes hjem var utsatt for i nabolaget der hun bodde. Marie Brown jobbet som sykepleier, og hennes mann – Albert Brown – jobbet som elektronikktekniker. Arbeidstiden deres var ikke vanlige 9 til 17, og lovbruddsfrekvensen i bydelen Queens i New York City var høy. Dette gjorde at Brown laget et system som skulle gjøre det mulig for henne å vite hvem som var hjemme hos henne, og kontakte relevante myndigheter så raskt som mulig.
Hennes opprinnelige oppfinnelse bestod av et kikkhull, et kamera, en TV, en mikrofon og en høyttaler. Prikken over i-en i oppfinnelsen var en alarmknapp som kunne trykkes inn for umiddelbart å kontakte politiet. Marie og hennes mann Albert Brown søkte om et patent 1. august 1966 under tittelen "Hjemmesikkerhetssystem som benytter TV-overvåking."
Browns oppfinnelse la grunnlaget for dagens sikkerhetssystemer som benytter seg av funksjoner som videoovervåking, fjernstyrte dørlåser, knapp for å utløse alarm, hurtigmeldinger til alarmsentral og politi, samt toveiskommunikasjon. Browns patent er referert flere ganger i nyere patenter, selv så sent som i 2013, og brukes fremdeles i dag i systemer i kontor, leiligheter, banker m.m.
Brown ble født i Queens, New York 1922 og bodde der frem til hun døde 76 år gammel 2. februar 1999. Brown var mamma til to barn. Det ene av disse, Norma Brown, ble sykepleier og oppfinner.
Bild: kreolmagazine.com
Patent nr: 3,482,037 från Marie Van Brittan Brown et. al.
Dame Stephanie "Steve" Shirley
Pioner for kvinners muligheter innen IT-sektoren
En person som har vært enormt betydningsfull – ikke for en bestemt innovasjon, men for kvinner innen teknologibransjen generelt – er Stephanie Shirley. Shirley ville skape arbeidsmuligheter for kvinner som på grunn av f.eks. omsorg for familie og pårørende hadde vanskelig for å få andre, tradisjonelle stillinger. Og hun ville få flere kvinner inn i data- og programmeringsyrket. Hun tok til orde for en policy for ansatte som skulle gjøre familielivet enklere, spesielt ved å innføre fleksible arbeidstider og distansejobbing, noe som var unikt på denne tiden.
Hun ble født Vera Buchthal og vokste opp i England etter at familien hadde flyttet fra Nazi-Tyskland. Karrieren hennes begynte på Dollis Hill Post Office, der interessen hennes for datamaskiner ble vekket. Og ved hjelp av kveldsstudier skaffet hun seg en kandidateksamen i matematikk. I 1962 opprettet hun foretaket Freelance Programmers. Blant de første 300 ansatte var 297 kvinner, og hennes visjon og tilrettelegging av jobbmuligheter for kvinner ledet likestillingsutviklingen i Storbritannia. En uant konsekvens av suksessen var en lov i 1975 som hadde til hensikt å stoppe rekruttering basert på kjønn, og Shirley ble nødt til å ansette flere menn da foretaket vokste.
Hennes initiativ var ikke bare viktig for å få kvinner inn i programmeringsbransjen, men også for å vise betydningen av fleksible arbeidstider og distansejobbing, noe som nå er hverdagen for mange utviklere over hele verden. Hennes tidlige initiativ innen distansejobbing var ofte omtalt i de aller første studiene på 70-tallet om emnet.
bild: steveshirley.com
Hun tok under karrieren kjælenavnet Steve for å hjelpe henne i den mannsdominerte forretningsverdenen, da hun raskt innså at brev som ble signert med hennes kvinnelige navn, aldri fikk noen svar. Navnet Steve henger ved i dag. Det er bl.a. navnet på hjemmesiden hennes, steveshirley.com. Hun ble utnevnt til Dame Commander av det britiske monarkiet i år 2000.
Foretaket hadde totalt over 8500 ansatte og designet og utviklet programvare for de svarte boksene i Concorde-flyene. I tillegg var de med på å utvikle nye programvarestandarder og protokoller. Hun solgte foretaket da hun pensjonerte seg i 1991. I 1996 ble det oppført på aksjemarkedet og senere vurdert til 3 milliarder dollar (i dag tilsvarende ca. 60 milliarder norske kroner).
Marian Croak
Oppfinneren av VoIP
Marian R. Croak er en produktiv oppfinner og utvikler innen tale- og datakommunikasjon, med over 200 patenter i sitt navn. Hun er mest kjent for å ha utviklet Voice Over Internet Protocols (VoIP), teknologien som konverterer lyd til et digitalt format som deretter kan sendes over internett, og gjør at brukerne kan ringe og ha en samtale direkte fra en datamaskin eller annen digital enhet.
Marian Croak ble født i 1955 og vokste opp i New York City. Hun tok sin grunneksamen på Princeton University og sin doktorgrad i sosialpsykologi og kvantitativ analyse på University of Southern California. Croaks karriere tok fart i 1982 da hun begynte på AT&T Bell Laboratories. Der hadde hun ulike stillinger innen tale- og datakommunikasjon i over 30 år. Croak spådde at internett skulle overta datidens telekommunikasjon via telefonkabel, og det ledet henne til å utvikle en teknologi som skulle muliggjøre samtaler over internett, det som vi i dag kaller VoIP. Mens Croak avanserte i gradene på AT&T Labs, var hun med og utviklet teknologien innen områder som tale- og tekstmeldinger på mobiltelefoner.
En annen oppfinnelse fra Croak var et system for enkelt å la mennesker donere til veldedighetsorganisasjoner via SMS. I 2003 utviklet AT&T en teknologi som lot American Idol-seere stemme via SMS, noe som ikke hadde blitt gjort før – ikke minst fordi SMS da var relativt nytt. Etter orkanen Katrina i 2005 så Croak et behov for å la mennesker donere til veldedighetsorganisasjoner via SMS, og hun brukte talesystemet som grunnlag for det nye patentet. Det var ikke før flere år senere, med jordskjelvet i Haiti, at donasjon via SMS først slo gjennom. Patentet (som er fritt til å bruke) er fundamentet for donasjonssystemet hos blant andre Røde Kors og Save the Children.
Bild: New America/Wikimedia Commons
Tidig ritning av grunderna till dagens VoIP.
Før hun forlot AT&T i 2014 hadde Croak tittelen Senior Vice President for Applications and Services Infrastructure. I denne stillingen ledet hun over 2000 datavitere og ingeniører og håndterte over 500 programmer. Marian Croak jobber nå for Google som Vice President of Engineering, med fokus på å ekspandere tilgangen til internett i verden.
Karen Sparck Jones
La grunnlaget for dagens søkemotorer som Google
Fundamentet til dagens søkemotorer – for eksempel hvordan de forstår naturlig språk, og hvordan de sorterer og veier betydningen av ord i tekst – ble lagt av Karen Sparck Jones. På en tid da de fleste forskere forsøkte å få mennesker til å bruke kode for å snakke med datamaskiner, var Sparck Jones fast bestemt på å lære datamaskiner å forstå oss. Hun var fascinert av naturlig språkbehandling (NLP) og informasjonssøk og ville programmere en datamaskin til å forstå ord som "stamme", som kan ha mange betydninger. Så hun begynte med den møysommelige oppgaven å programmere en massiv synonymordbok – begynnelsen på NLP slik vi kjenner det i dag.
Hun ble født i England i 1935, og etter utdanningen fikk hun øynene opp for datavitenskap. Det var via hennes mann at hun fikk sin første forskerposisjon på Cambridge Language Research Unit (lingvistikk-institusjonen). På 1970-tallet hadde hun kommet på de revolusjonerende begrepene omvendt dokumentfrekvens (if-idf) og vekting av indekstermer. Ved å kombinere statistikk med lingvistikk etablerte hun formler som personifiserte prinsipper for hvordan datamaskiner kunne tolke relasjoner mellom ord.
If-idf er interessant for å forstå hvordan en søkemotor fungerer, så vi tar et eksempel. Forestill deg en tekst, som denne, og hvordan et system som Google hadde forsøkt å forstå hva teksten handler om. En måte å gjøre det på er med if-idf, der ordene i denne teksten rangeres etter hvor ofte de brukes i relasjon til en større samling tekster. Ord som "teknologi", "er" og "tekst" forekommer ofte, men de er vanlige også i andre tekster. Mens navnene på kvinnene i denne teksten forekommer sjeldnere, og det indikerer for systemet at navnene i denne teksten er det teksten handler om. I dag er disse prinsippene kjernen i hver moderne søkemotor.
Karen Sparck Jones fortsatte å bidra til datavitenskap frem til sin død i 2007, enten ved å bli med i Alvey-programmet for å støtte forskning innen kunnskapsteknologi i Storbritannia, eller ved å ta til orde for flere kvinner innen datamaskiner og teknologi.
Bild: New York Times
Mer läsning: Kvinnor i teknikens historia - del 1
Bli medlem og få ekstra bra medlemspriser, poeng på alt du handler og 100 dagers åpent kjøp. Medlemskapet ditt er helt digitalt – praktisk og kortløst!
Les mer